Nyhet i Norge!!

 

Deeper Fishfinder - Ekkolodd for smartelefoner



Nyhet i Norge!

Deeper Fishfinder er verdens første "smartfishfinder" laget både for amatører og profesjonelle, kompatibel med mobile enheter, nettbrett og smarttelefoner som støtter Android og iOS. Sonaren hjelper deg å finne fisken enten det er i fersk eller salt vann, sommer eller vinter. Deeper Fishfinder aktiveres automatisk når den kommer i kontakt med vann. Sammenkoblet med din telefon eller nettbrett, gir den unike teknologien deg oversikten over dybde, bunnforhold, vanntemperatur og selvfølgelig hvor fisken befinner seg! I tillegg har appen spennende funksjoner som lar deg lagre favorittfiskeplasser, sjekke værforhold, ta bilder av fangsten og dele dem på f.eks. Facebook. Kalenderfunksjonen gir deg oversikt over hvilke dager som er optimale for fiske, basert på blant annet månefaser.

Med Deeper Fishfinder trenger du bare én enhet uansett hvor du skal fiske. Den er fullstendig bærbar, slik at du kan fiske på steder et tradisjonelt ekkolodd ikke kommer til. Fra land, brygga, kajakk eller båt. Den unike trådløse teknologien vil hjelpe deg å samle informasjon uansett hvor du går. Når du fester Deeper til linjen din, vil du ha umiddelbar informasjon om fisk, struktur, dybde og selv vanntemperatur - uansett hvor du kastet ut. Sportsfiske fra kajakk vil bli enda mer produktivt med Deeper Fishfinder.



Oppdag nye fiskeplasser med Deeper Fishfinder. Nå er det slutt på å fiske i blinde. Knyt Deeper til snøre, kast ut og sveiv langsomt tilbake. Deeper vil skanne området og overføre all informasjon trådløst i sanntid til din smarttelefon. Deeper kommer ferdig montert og klar til bruk rett ut av boksen. Systemet er energieffektivt og kan kjøre i flere timer på en enkelt batterilading.  

Deeper fungerer i all slags vær og temperaturer fra -10 til 40 grader og maks rekkevidde mellom Deeper og din enhet er ca. 50 meter. Deeper er kapslet inn i et slitesterkt hus med en innebygd Bluetooth-antenne for god rekkevidde og et oppladbart, høykapasitets, Lithium Polymer batteri. Deeper er svært kompakt og ergonomisk, bare 6,5 cm i diameter. Litiumpolymerbatteriet sørger for ca 4 timer uavbrutt drift og Deeper kan lades via billaderen eller hjemmeladeren. Begge deler følger med i pakken.

Innhold i esken:

  • Deeper Fishfinder
  • USB-kabel
  • Billader
  • 230V lader
  • Veske til Deeper
  • 3 x festekroker
  • Brukermanual

 

Gratis app:



 

Demovideo: 



Tekniske spesifikasjoner

  • Størrelse: 65mm diameter 
  • Vekt: 100 gram 
  • Konstruksjon: ABS plast
  • Kompatibilitet: Fra iOS 5.0 og Android 2.3 til de nyeste iOS og Android-enheter 
  • Tilkobling: Trådløs Bluetooth-tilkobling 
  • Bluetooth Rekkevidde: Opp til ~ 40-50 meter. Avhenger av OS og smarttelefon modell. 
  • Dybde Max / Min: 40 meter / 0,5 meter
  • Temperatur: Vanntemperatur Sensor 
  • Temperaturenhet: Celsius / Fahrenheit 
  • Operasjonell Temperatur: -20C til 40C
  • Batteri: Lithium Polymer, 3.7V oppladbart 
  • Strømadapter: 110V / 240V. Micro USB. 
  • Sonar Type: Dual beam 
  • Frekvens: 290 kHz (15 °) / 90 kHz (55 °)

 

Ta kontakt i dag for og kjøpe dette produktet ftriger@gmail.com

Allinclusive.no - Hotell og reiser med alt inkludert - Glem lommeboken hjemme

 

All inclusive hotell og reiser der du kan glemme lommeboken hjemme - Alt inkludert i Tyrkia, Sharm El Sheikh, Kreta, Gran Canaria, Restplass, Hotell


Klikk her

Mitt beste reiseminne

Jeg snublet over en konkurranse hos www.supermarie.net som jeg bare måtte delta på. Det dreier seg om å dele sitt beste reiseminne - og her i familien er det nok en tur som topper alt vi har vært på. Turen til Sharm El Sheikh høsten 2012. Første store utenlandstur med alle seks barna. Det som gjorde denne turen så spesiell, sånn bortsett fra de naturlige tingene som nydelig vær, snorkling, god mat og så videre) var at vi møtte venner som vi ble kjent med da vi voksne var i Sharm i 2008, og at vi fikk en masse nye venner som vi fortsatt har masse kontakt med.

Sol, sommer og bading i både basseng og hav var naturligvis en stor del av turen.

Vennene våre tok oss med på private sightseeingturer, hvor vi fikk komme tett innpå lokalbefolkningen, fikk spise genuin egyptisk mat og fikk se steder andre turister aldri får se. Helt fantastisk!

Til alt overmål arrangerte vennene våre supriseparty for Finn Magne da han fyllte 34 år :) Utrolig morsomt party, med kake, ballonger, konfetti og hele pakka :D


Og noe av det morsomste for ungene...vi fikk Hamdy til å spise noe annet enn egyptisk mat for første gang :) Indisk mat var nok i overkant skummelt, men han var veldig fornøyd da han først hadde prøvd det :) Og jammen fikk vi lært ham å svømme i løpet av turen også. Sånt blir man venner for livet av :)

Vår beste reise var derfor da vi slapp alle fordommer og hemninger, og ble godt og grundig kjent med de lokale. Det er virkelig verdens beste måte å reise på. Dropp guiden og bli kjent med de som virkelig vet hva landet kan by på i stedet :) Vi er klar for ny Egypt-tur så snart som mulig :)

Jeg er med i konkurransen om en GHD rettetang i pastell farge til en verdi på 1699,- og et sett med tørrshampoo, saltvannspray og varmebeskyttende spray fra Bangerhead, i samarbeid med CupoNation. Konkurransen finner du på supermarie.net!?

 

Vil dere hjelpe flotte barn og unge med en stemme?

En jury har plukket ut vårt skolekorps, Tjodalyng Skolekorps som en av tre finalister i en konkurranse om å vinne fyrverkerishow til 50.000 kroner. Korpset vårt feirer 60 år i år, og denne flotte gjengen barn, unge, ildsjeler, foreldre og andre som støtter opp om korpset fortjener virkelig en pang-avslutning på jubileumsfesten.

Det er enkelt nok å stemme, det eneste kriteriet er at man må logge inn med facebookkontoen sin. Gå inn på 1814fyrverkeri.no og stem på bidraget til Tjodalyng skolekorps (lengst til høyre). Vi er en liten bygd og er oppe mot hard konkurranse, så å vinne dette ville vært helt utrolig moro. Hver eneste stemme teller, så på forhånd tusen takk til de som vil stemme på oss og til de som er så snille å dele oppfordringen videre :)

Facebookgiraffen er ufarlig

De fleste som er på facebook har vel fått med seg giraffbildene som florerer om dagen. Disse dukker jo opp hos folk som ikke har klart riktig svar på en gåte. Og gåten forekommer på flere språk rundt om. Rett og slett en morsom liten ting på facebook, i likhet med bh-farger, hjerter og gud vet hva annet som går rundt der innimellom. Men denne var ihvertfall ganske søt da.

Og så er det en gjøk som sitter og ser dette og tenker "dette kan gi meg supre lesertall uten at jeg faktisk trenger å skrive bra innlegg". Jeg gidder ikke legge ut link til bloggen til denne fyren, for folk skal få slippe å lese skrotet. Men, kort fortalt så la han ut en advarsel på facebook, på bloggprofilen sin, om at disse giraffbildene var et hackerangrep og at alle kunne se passordet til de som hadde byttet til giraffbilde. Høres sannsynlig ut, ikke sant? Nei. Med minimalt med datakunnskap så skjønner man at dette ikke er tilfelle. For jeg ER dataamøbe, men jeg ble overhode ikke lurt av det allikevel. Men tenk for noen lesertall han fikk da! Han sitter sikkert og smiler stort over sin egen "genialitet", men det er desverre ikke første gang løgner er det som gir ham lesertall. Jaja, ham om det. Hadde bloggen vært lesverdig, så ville jeg kanskje ignorert det.

Det har seg sånn at jeg skrev en kommentar på linken han la ut, hvor jeg etterspurte en seriøs link til en troverdig kilde som informerer mer om dette angivelige hackerangrepet, slik at jeg kunne lese mer om det. For så fort jeg så hvem som sto bak advarselen, googlet jeg det, og fant jo med en gang ut at det var denne bloggeren som var den absolutt eneste som har advart om dette en plass. Så jeg tenkte kanskje han hadde noen kilder som verdensveven ikke hadde tilgang til. Men alt jeg fikk var en slettet kommentar og blokkering. Hvilket jo var svar godt nok. Hele advarselen jeg kommenterte på ble slettet, og kom så ut igjen noen sekunder senere, uten kritiske kommentarer under hehe. Huffameg for en kopete måte å avsløre løgnen sin på.

Seriøst dere... hvis man knekker denne advarselen opp i småbiter og ser litt logisk på det...høres den troverdig ut da?

1. Hackere har valgt å legge inn en kode på alle giraffbilder på google, som er merket med giraffe eller giraff (ifølge denne bloggeren..for han prøvde jo å lure meg en gang før han blokkerte meg)

2. Finnes da denne hacken på alle giraffbilder med alle verdens språk sine stavemåter også? Eller bare på engelsk og norsk, fordi hackeren foretrekker det?

3. Hva hvis vi bytter profilbilde til en kenguru, hamster eller gjøk? kan andre se passordet vårt da også?

Nei, dette ble bare veldig useriøst og teit. Jeg leste aldri innlegget selv, for jeg føler ikke akkurat for å støtte opp om fyren, men en venninne med veldig god datakunnskap har lest det, og det han skriver er bare løgner, omskrevne navn og feilsitater...

 

Så kjære giraffer - ta helgen med ro, ikke bytt passordet med mindre dere føler for å gjøre det av helt andre grunner. Dette har bare vært akkurat det det så ut som, et morsomt lite innslag på facebook, som en oppmerksomhetssyk fyr gjerne ville sko seg litt på. INGEN seriøse sider omtaler noe som helst med hacking eller noe lignende i forbindelse med dette. DERE har ikke gjort noe teit som trodde på advarselen hans, det er heller ikke teit å dele den, men hans idioti er virkelig teit. Mange blir skremt, og det er komplett unødvendig å utnytte folk på den måten for å få lesere på bloggen sin. Om man ikke kan lage en interessant blogg på ærlig vis, da bør man bare la være.


God helg fra alle oss, og fra giraffen :)



La meg understreke at dette innlegget ikke er skrevet for å få høye lesertall på vår blogg...jeg bare MÅTTE kommentere det, og spre ordet til de som er innom bloggen her - i likhet med at jeg har spredd ordet på min egen facebookprofil. Lesertall er ikke livsviktig for oss, siden vi ikke er ute etter å ha en topplisteblogg eller tjene penger på det.

Min kjære er ute med en ny sak på forsiden av http://www.reismedbarn.no/

Min kjære har vært ute på skriveren igjen og denne gangen fikk hun forside sak på http://www.reismedbarn.no/

Dere kan se artikkelen på linken under

 

Tjodalyng-skryt

I Tjodalyng, nærmere bestemt i Ula, har vi verdens mest barnevennlige camping. Den er helt bilfri og har noen av norges vakreste strender.

Skrevet av: Tina Triger

Ula er en virkelig perle, hvor telt fortsatt er hovedfokus, selv om det finnes et lite område med campingvogner og 12 utleiehytter også. Med andre ord noe for alle. Men å telte på Ula er en virkelig fantastisk opplevelse. Å våkne til fullstendig stillhet om morgenen, bortsett fra litt fuglekvitter, gå barbeint ned til stranda og ta et morgenbad i det friske saltvannet. Det er spesielt. Jeg har selv teltet en måned sammenhengende med fire barn der. Herlig ferie for alle. Masse kvalitetstid på kveldene, med brettspill i lyset fra campinglykt. Strendene er også barnevennlige, med silkemyk finkornet sand, og ganske langgrunt i vannet. Det er også svaberg som omringer det hele, for de som ikke ønsker å ligge i sanda. Campingen har et sanitæranlegg, og det er kiosk og gatekjøkken på plassen.

Resten kan dere se ved og gå inn på artikkelen over, det er også litt bilder

Boller i ovnen og andre boller

Jeg er garantert ikke den eneste som har opplevd et utall stusslige bolleoppskrifter. Bollene kan være gode nok da de er helt nystekte, men etter bare noen timer, så er de tørre og harde. Jeg har prøvd et utall oppskrifter, og hadde vel nærmest gitt opp å bake boller, for de ble aldri så gode som de man kjøper. Jeg begyne nesten å tro at det var meg det var noe galt med, siden jeg aldri fikk til boller slik jeg ville. Men siden jeg kan bake alt mulig av annen gjærbakst uten problemer, så kunne jo ikke den teorien stemme heller.

Så kom jeg over oppskriften jeg skal dele med dere her - og etter det har bollebakingen blitt en fryd! Bollene blir helt fantastiske rett og slett. De er myke som bollene man får hos danske bakere tidlig på morgenen, de smaker kjempegodt, deigen er lett å lage og god å arbeide med, og ikke minst - bollene holder seg myke og ferske i flere dager! Så om jeg skal være helt ærlig, så har jeg vel bak boller nesten daglig siden jeg fant oppskriften. Fint med stor fryser :) I tillegg kan man jo variere bollene i det uendelige.

Nåvel, oppskriften på verdens beste boller (som kan gjøre selv bakeren misunnelig) er som følger:

 

1 liter melk

300 gram melange/smør

250 g melis

2 poser tørrgjær

0,5 ts kardemomme

1,5 kg hvetemel


Ha melk, melange/smør og melis i en egnet kjele, og kok det opp. Men pass for all del på, for det er jo et kjent fenomen at melk koker over på et kvart sekund om det får sjansen. Avkjøl så blandingen til den er ca 37 grader.

Ha mel, kardemomme og gjær i bakebollen, tilsett den avkjølte melkeblandingen, og elt deigen (gjerne i maskin) til deigen blir glatt og smidig. Vær forsiktig med melet. Det er bedre med litt for lite enn litt for mye. Om deigen er litt klissete da du har den ut på bakebordet, kan du bare tilsette litt mer mel da. Sånn ser min deig ut da den er kjørt ferdig i maskinen.

Og så kommer nok en positiv ting med denne deigen. Den skal ikke forheves. Så bare hiv den rett på bakebordet, og bak ut boller. Denne deigen gir ca 40 boller. Jeg pleier å kna inn rosiner i halve deigen, så blir det noe til de som liker rosiner og noe til de som er sære ;) Prøvesmaking er også viktig, dersom man har toåringer i hus. Men det er nok greit å begrense prøvesmakingen noe mer enn denne frøkna gjør.

Sett bollene på bakepapirkledde plater, og sett dem til heving i en time. Eller ihvertfall til de blir store og fluffy.

Denne gangen fant jeg ut at jeg skulle lage skoleboller og vulkanboller av deigen. Og av ren latskap (og litt forglemmelse da jeg skulle handle), så fylte jeg de fleste av bollene med ferdig kjøpt Piano Vaniljekrem. Hjemmelagd ER best, men i noen tilfeller er det greit å dra en Ingrid-Espelid-Juks. Det er forøvrig veldig praktisk å fylle bollene med pappkartongen til Piano. Bare klipp av et hjørne, press hjørnet litt ned i bollen, trykk ut vaniljekrem mens du løfter sakte. Da blir det litt mer fyll inni ;) Og fyll (ihvertfall i bakverk) er jo helt greit :)

Noen av bollene ble også vulkanboller. Det høres fancy ut, men er himla enkelt altså. Bare rør sammen litt mykt melange/smør, sukker og kanel (her har jeg ingen mål å komme med, bare ta det på feelingen), lag en liten grop i bollen, og legg en god klatt med smør-blandingen i gropen. Under steking vil det boble opp som en vulkan og flyte litt utover bollen. Og det smaker HIMMELSK! Bare husk for all del bakepapiret...for det kan bli litt søl om vulkanutbruddet blir stort.

Penslie bollene med sammenvispet egg, og stek de midt i ovnen på 250 grader i 10 minutter (følg litt med, for alle ovner er jo forskjellige). Velger du å bruke varmluft, så skru temperaturen litt ned, til ca 225 grader. Bollene skal bli gyldenbrune på toppen.

Og om du tar bilder mens du baker - pass på kamera. Dette bildet skyldes ikke feil på oppskriften eller dårlige bakekunnskaper. Det skyldes bare tenåring + mammas kamera uten tilsyn..

Slik ser de ferdig stekte skolebollene ut. Og de lukter enda bedre ;) Så nå kommer tålmodighetsprøven...de må avkjøles før man har på melis...

Bland melisglasur av en lettpisket eggehvite, et par dråper sitron, og passe mye melis til at glasuren ikke er rennende. Smør så glasur på kakene, og dypp de i kokosmasse. Etter noen minutter tørking, er de klar til å nytes :)

Slik ser de da ut ferdig pyntet.

Og slik så frokosten min ut i dag. Bollen til høyre er vulkanbollen. Den ser ikke så "lekker" ut som skolebollen, men smaker derimot fantastisk. Og cappuchino er en veldig god følgesvenn til bollene - thank you Dolce-Gusto :)

En liten tass som var heldig og våknet tidlig i dag, fikk også smake bolle til frokost. Det er ikke hverdagskost, men en gang i blant er det lov å kose seg litt da det bare er Storm og mamma som er våkne og hjemme. Frøken Ariane smakte jo allerede i går ;)


Og siden jeg har skravlet meg gjennom hele oppskriften her, så skal jeg gjengi den kortfattet under her, slik at dere ikke trenger å sortere røret mitt fra oppskriften om dere har lyst til å prøve å bake disse vidunderlig gode bollene.


Verdens beste boller (40 stykker)

1 liter melk

300 gram melange/smør

250 gram melis

2 poser tørrgjær

0,5 ts kardemomme

1,5 kg hvetemel

egg til pensling

  • Ha melk, melange/smør og melis i en egnet kjele. Kok det opp, og avkjøl blandingen til ca 37 grader.
  • Bland mel, kardemomme og gjær i bakebollen. Tilsett melkeblandingen og elt deigen til den er smidig og glatt.
  • Ha deigen ut på bakebordet, og trill ut ca 40 boller. Om du ønsker rosiner i deigen, knas de inn nå.
  • Sett bollene på bakepapirkledde plater, og la de heve i ca 1 time
  • Pensle bollene med sammenpisket egg
  • Stek bollene midt i ovnen på 250 grader i ca 10 minutter, til de er gyldenbrune.
  • Avkjøl på rist, og nyt :)

 

Stikkord:

Siden sist

Det ble plutselig en liten bloggpause gitt, uten at det sånn sett var planlagt. Men årsaken var rett og slett skolestart, korpsstart og diverse andre happenings som krevde en del tid. Når jeg så i tillegg konsekvent glemmer å ta bilder, ja da blir det lite å blogge om da ;) Men nå skal det bli andre boller. Faktisk skal det bli boller - for jeg tenkte å dele verdens beste bolleoppskrift med dere senere. OG jeg skal dele min helt fantastiske unike, hjelpsomme nye bestevenn også. Men ikke akkurat nuh. Nå skal jeg bare oppsummere litt hva som har skjedd siden sist.

Først og fremst, svigermor fylte 60 den 26. August - hurra for svigermora :) Hun hadde sagt klart ifra at hun IKKE ville ha noe supriseparty, og sånt må man jo respektere. Innen rimelighetens grenser. Vi måtte jo finne på noe. Og siden det var supriseparty hun ikke ville ha, så måtte vi jo trå til med et suprise-kaffeslabberas i stedet. Da holdt vi oss innen rammene hun hadde satt, ikke sant? Vi avtalte at hun skulle komme på kaffebesøk til oss for å feire bursdagen, torsdagen før hun faktisk fylte. Begrunnelsen var at vi skulle ta familiefeiring da, siden Finn Magne og Storm var på Riksen for sjekk akkurat den dagen hun fyllte år. Ingen løgner så langt. Hun ble bedt på kaffe, og Finn Magne og Storm skulle faktisk på riksen på bursdagen hennes. Og hun fikk vite at hele familien her kom, og Therese (datteren hennes). Hvilket var veldig sant. Det hun ikke visste var at vi hadde invitert noen flere. Men vi sa aldri at vi IKKE hadde invitert flere heller, så der løy vi heller ikke :)

Svigermor kom, og en stund etterpå kom to av venninnene hennes. Hun ble jo kjempeoverrasket, men disse to venninnene kunne naturlig funnet på å stikke innom hos oss, så det ble ikke SÅ påfallende på en måte. Ingenting som indikerte et planlagt suprise-kaffeslaberas ihvertfall. Før det ringte på døra igjen - og der sto vinklubben hennes med gaver og det som var. Da ble svigermor litt satt ut i grunnen hehe.

Det ble svært så hyggelig, og vi spiste kake og skravlet. Og glemte å ta bilder. De eneste bildene jeg har er av kakene - jeg tar nemlig alltid bilde av kaker jeg lager, slik at jeg kan lære av mine feil. Den hvite kaken er en bløtkake med jordbær og bananfyll, med trekk av sukkerpasta og blomster av MMF.



Sjokoladekaken har Tiril lagd helt selv, og det ser man jo på hva som står skrevet på kaken ;) Svigermor fikk forøvrig bare ett lys på kaka. For helt ærlig, 60 lys er ikke kakepynt - det er et fakkeltog :P

Emma hadde kjøpt gave til bestemor - stilige briller som dannet tallet 60. Alle syns de var kule - bortsett fra Ariane. Hun nektet å snakke med bestemor etter hun tok på seg brillene hehe.

 På bursdagen hennes samlet familien seg hjemme hos henne og spiste god mat. Det er alltid like hyggelig. Og også her glemte vi helt å ta bilder. Bortsett fra noen unike blinkskudd av Tiril, som vanlig.


Så var det Jølle da. Han har jo også funnet på litt galt siden sist. Blant annet klatrer han opp i de høyeste trærne han finner, og klatrer/faller med hodet først ned igjen. Han kommer seg alltid ned, men det er noen ganger vi lurer på hvorfor han har så stor glede av å falle nedover mellom greinene på trærne. For siden han gjør det igjen og igjen, så må han jo ha en eller annen form for glede av det?

Jølle har også begynt med interiørdesign. Her har han blant annet flyttet litt på en av de tre Buddha-figurene på tv-benken, for å skape sitt eget personlige inntrykk. Det får gå for denne gangen..men om det personlige inntrykket innebærer å skyve noe ned på gulvet - DA må vi ta en prat med katta om ominnredning og kaoskontroll altså. Ikke minst blir det trekk i ukelønna for den unge mannen. Foreløbig har det gått bra - men neppe så lenge til hehe.

Emma fikk et lite kick her om dagen også, og lagde forrett til oss og fikset og ordnet spisestuebordet. Hun er drivende dyktig til å lage mat, og jeg syns jammen hun klarte seg fint som servitør også jeg :)

På menyen sto blomkål med rekesaus, noe flere av de andre ungene rynket litt på nesa av. Men du allverden som de spiste da de først fikk smake det! Kjempegodt rett og slett!


Litt besøk har det også vært den siste tiden. Først kom gamle-nabon Jürgen, og ble en snau uke. Moro å se at twinsa faktisk husket ham enda :) Og forrige helg fikk vi tidenes overraskelse da Gry plutselig sto på døra. Jeg har alltid sagt at vi bare trenger fem minutters varsel, så kan hun komme. Og denne gangen tok hun det bokstavelig (endelig!). Jeg hadde vært en tur på butikken og da jeg kom hjem og skrudde på pc`n, så jeg at Gry hadde tagget meg i et bilde på fb. Bildet var av stedsnavn-skiltet her vi bor. Og teksten "5 minutter!" Jeg rakk ikke en gang koble helt før det ropte hallooooo ute på terrassen hehe. Så moro!! Slik besøk liker vi :) Det ble en veldig koselig helg ut av det :)

Nuhvel, senere kommer det altså boller, lenestol og dampende heit ny bestevenn. Stay tuned - ellerno

Det var en gang en sprinkelseng..

Eller, mer korrekt, det var en gang TO sprinkelsenger - for vi har jo tvillinger. Men soverommet føltes litt klaustrofobisk med begge sengene der inne, så en alternativ løsning meldte seg. Ungene har vist at de syns køyesenger er kjempemoro, så to sprinkelsenger ble - etter en liten time med snekkerinnsats fra pappa - til en tvillingkøyeseng :) I miniformat :)

Utgangspunktet var to trauste alminnelige sprinkelsenger av denne typen:

Pappa og tvillingene trådde til med drill, sag og skruer. Og ja, de har truser på hodet begge to. HMS er viktig vet dere. Og i mangel på hjelmer, så kunne de jo teste ut de nye prinsessetrusene jeg har kjøpt til Ariane. De fungerte flott, syntes tvillingene. En dag oppdager de nok at de skal sitte på stumpen og ikke på hodet ;)




Så var senga på plass på soverommet, og ble testkjørt med klatring, leking og moro.



Og sånt blir man trøtt av :)

Storm prøøøøøver å sove

Og Ariane har takket for seg for i dag :)

Vennligst ignorer den IKKE-redde senga i bakgrunnen. Det ble litt leking der også gitt :)

Og for et fantastisk vær vi har i dag! Maken til regnskurer har jeg ikke sett på lenge :) Himmelen bare åpnet seg, og lyn og torden har herjet. Nydelig innevær med stearinlys på bordet :) Jeg som har vært redd tordenvær hele livet har nå funnet ut at det er det beste som finnes :) Og endelig fikk jeg det kraftige tordenværet alle har snakket om siden vi flyttet til Verningen. Jippi :) Tar gjerne mer av det jeg, så hvis noen har litt tordenvær de vil bli kvitt, så send det hit :)







Stikkord:

Ut på kjærestetur snart :)

Om en snau uke skal bare jeg og min kjære ut på tur :) Det er ikke hverdagskost! Jeg vant (ja vant faktisk!) en reise i en konkurranse som Innovasjon Norge holdt for en stund siden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være så heldig å vinne, men joda, på bursdagen til twinsa ringte en hyggelig dame og fortalte at jeg skulle på langweekend til Bodø. Nå tenker sikker noen "bare Bodø da gitt", men for min del så var det helt perfekt! Jeg har drømt om å reise til nordnorge i årevis, og planla å reise nordover på bilferie neste sommer. For det koster jo skjorta å fly nordover. Men, så dumpet denne turen ned i fanget på oss :) Ett stykk meget lykkelig frue her i huset ja!









Vi skal altså fly til Bodø og overnatte tre netter i Bodø. Anledningen er Arctic Race - verdens nordligste sykkelløp, som går av stabelen den helga. Startskuddet går i Bodø den 8. August. I tillegg fikk vi fire billetter til valgfrie konserter under Nordland Musikkuke og på toppen av det hele et gavekort på 1000 kroner fra Koch Glassmagasinet. Himmel og hav! Sånn som vi skal kose oss.

En sånn plutselig-tur krever jo litt logistikk her i heimen, men svigermor stilte velvillig opp som barnevakt og gubbisen fikk jammen fri fra jobben også :) For ingen av delene var jo en selvfølge.

Nå håper vi bare det går i orden med leiebil og litt sånt også, for vi har jo lyst til å besøke saltstraumen da vi er der oppe. Uansett hva vi finner på, så blir det nok grundig blogging underveis, og masse spennende opplevelser for mor og far :)

Om noen har noen tips om noe vi bør gjøre/se i Bodø, så si ifra :) Og om noen av våre bekjente som bor i nord vil ta turen til Bodø og hilse på, så er det også bare å si ifra :)

feiring i flere dager :)

Det ble plutselig litt stille fra denne kanten, men det har sin naturlige forklaring. tre av seks barn har bursdag i løpet av to dager, så da blir det en del baking og diverse. Twinsa fylte to år den 29. og Emma fylte 11 år den 30., så her feirer vi tett i tett. Mange syns sikkert vi kunne slått sammen feiringene, men vi synes det er greit at de får hver sin dag. Vi har litt "åpent hus" de dagene ungene har bursdag rett og slett :)

Ariane hjalp mamma å bake, og mamma glemte å følge med et halvt sekund. Pooof...mel og egg er moro!




Kine kalte inn forsterkninger til ballongblåsing, og Anders og Chubs stilte villig opp. De blåste opp et utall ballonger kvelden før, noe som twinsa satte enorm pris på dagen etterpå. Kattene var mer skeptiske. Og jeg også. Ballonger er skumle greier..

Tvillingene fikk masse fint i gave, og syklene de fikk av oss var STOR stas! Å få tak i syklene var ikke like enkelt egentlig. Jeg fikk med lapp fra Finn Magne, med varenumre og greier, og satte kursen bort til Jula så fort de åpnet. Syklene ble betalt, jeg hentet de på lageret, og idet jeg legger dem i bilen så ser jeg at det er 16" sykler og ikke 12" sykler. Akk og ve...på`n igjen. Ned i butikken, få byttet syklene, betale på nytt (nåvel, jeg fikk penger tilbake denne gangen), og opp på lageret igjen. Jeg synes litt synd på han stakkaren som jobba på lageret akkurat da, for i tillegg til at jeg fløy ned dørene, så hadde han en hel trailer med varer som han forsøkte å tømme helt alene. Jaja, jeg fikk faktisk syklene jeg skulle ha ihvertfall :) Og pappan skrudde de sammen i rekordfart så knøttene kunne få dem.

Så var det kaker, kaker og atter kaker. De bringebærsnittene bakerst var helt vanvittig gode! Oppskriften fant jeg hos Franciskas vakre verden. Barndomsminner fra danmark :)

Blåse "yys" er viktig! Og spenne i luggen er også viktig, for frøkna har flagrehår av dimensjoner :)

Storm fikk blåse yyys på bløtkaka

Storm nektet å gå av syklen, så vi måtte improvisere med et lavt bord ved siden av syklen da han skulle spise kake.

Etter at Storm gjorde et halvhjertet forsøk på å sykle ned verandatrappa, tok mor sjøl en tur til på Jula for å kjøpe hjelmer. Og "hatt" var stor stas det også. For ikke å snakke om de søte ringeklokkene jeg også fant på Jula. Det er neimenn ikke den ting de ikke selger der borte...bortsett fra grønnsaker kanskje hehe.

Dagen etter var det storesøster Emmas store dag. Og dagen begynte, tradisjonen tro, med date på Jordbærpikene med pappa. og KUN pappa. Det er Emma og pappas greie, så vi andre må pent være hjemme.

Emma hadde ett ønske som lå helt øverst på ønskelista hennes i år. Tritoms - altså tre marsjtrommer, slik som blant annet Haukerød juniorene bruker. Og da måtte jo mamma se om hun kunne fikse det da. Hello Ebay! Hello tri-tom! Jepp, hun fikk det hun ønsket seg mest, og strålte fra øre til øre. Nå gjenstår det bare å lære å bruke dem. Og det tror jeg helt sikkert hun skal få til :)

Emma fikk også roser av pappan sin på bursdagen. Det ønsket hun seg veldig, for hun husket at Tiril fikk roser av pappa på 12-års dagen sin. Så da måtte jo pappsen slå til med en stor bukett røde roser. Rosene under er mine forøvrig. Det er bare en illustrasjon. Og NB: jeg måtte kjøpe rosene mine selv. Makan altså.

Snakker om roser forresten, den antatt døde rosebusken i bedet blomstret plutselig i anledning dagen også! DIGRE røde roser. Så man skal aldri ta det for gitt at en død rosebusk er død. Min har ihvertfall gjennoppstått hehe.

Så var det masse masse kake for Emma også. Og hun er så stor at kakelysene snart minner om et fakkeltog i stedet :)

Emma bakte brownies kvelden før, fordi bestisen Lydia er så glad i brownies. Og disse er kunstferdig pyntet av Lydia og Emma. Flinke jenter :)

Blåse lys må til selv om man har fakkeltog på kaka :)

Etter en lang dag med mye kos, så krøllet bestisene seg sammen under teppet og så både mette og fornøyde ut. Koselig da vennene endelig er hjemme fra sommerferie :)

Dagen etter Emmas bursdag var det veldig vekslende vær, og denne skjønnheten av en regnbue dukket opp da jeg skulle kjøre Anders hjem. Den var kjempekraftig, såppas at den speilet seg i asfalten også, og man så hele regnbuen fra A til Å. I tillegg var den dobbel. Nydelig rett og slett.


Jeg og Anders hadde et lite kreativt øyeblikk, og fanget regnbuen i en kaffekopp. Noe skal man jo fordrive tiden med, ikke sant?

Pus siden sist...ja hva skal man si..den pusen er unik hehe. Han har ikke gitt opp forsøket på å bade i babybassenget. Men nå har han punktert den øverste ringen, så han er i enda større fare for å tippe over kanten. Men katta vår har faktisk ikke vannskrekk heller.

Da vi dusjer vil han være med. Han legger seg i badekaret, og der ligger han til han blir klissavåt på magen. Så drikker han litt og koser seg, før han hopper ut igjen av badekaret og sitter å venter på å bli tørket med håndkle da vi er ferdig tørket. Rare puselusken.

Her om dagen hørte vi han mjauet høyt og intensst og lenge. Men vi ante ikke hvor han hadde gjort av seg. Så ser vi ham plutselig, 3-4 meter opp i sypressen i hagen. Der satt han da, og kom seg ikke ned. Vi lokket og ordnet, men pus satt like fordømt der og hylte. Før han plutselig fant en løsning de fleste katter ikke finner...

Han begynte å klatre ned med hodet først! Katter gjør jo ikke det de. Men vår pus gjør. Han klatret og datt om hverandre nedover, helt til han landet trygt i Tirils armer. Han har forøvrig ikke vært oppe i det treet igjen flere ganger. Og det er vi glad for, for vi forventet et øyeblikk at vi måtte ringe både brannvesen og det som var. Men tøffingen kom helskinnet ned han :)



En annen ting som har skjedd (altfor ofte) i det siste, er at Tiril har fått for seg at hun skal gjøre Storm til en pappagutt. Og da snakker vi STILEN pappagutt. Nei og nei. Hun lager sleik på ham og styler ham, og så fort hun snur ryggen til, så buster vi håret hans til igjen. Denne kampen kommer til å pågå lenge føler vi. Men vi vinner jo alltid :) Storm kan godt være pappagutt, men det innebærer å følge i pappas fotspor ;) Litt tøff er han jo på bildet. Men seriøst..SLEIK?? so not gonna happen.

Sånn skal mammas lille krøllebølle se ut :)

Eller sånn...to små trøtte gutter som har sovnet på mammas fang <3



Storm og Ariane på borte besøk. Mest bilder

Da har jeg (Kine) og Anders passa tvilingene litt idag mens mamma jobba. Så da fant jeg ut at jeg skulle legge ut litt bilder av hva de har gjort i dag, sånn at mamma også vet hva de har holdt på med når hun ikke har vært tilstede ^^ 

Ariane fant fort ut at Anders hadde bamser og det var jo gøy ! Så ble hu sittende i senga å peke rundt i rommet på bamsene å si "Takk, takk". Og da fikk hun jo selvfølgelig de bamsene hun ville ha.

Storm derimot var litt mer usikker på hva han skulle ta seg til med en gang når søstra stakk av med alle bamsene på en gang. 

Men til slutt ble de enige om at begge to kunne sitte i senga og leke, og da var alt bra igjen. Selv om Ariane prøvde etter beste evne å stjele alle bamsene likevel.

Storm klarte til slutt å få tak i en bamse da. Og selv om det ikke synes på bildet, så står det en vifte borti der hvor storm ser, og den ble han veeldig opptatt av, for det var noe morsomme greier det, som blåste luft og sånn. 

Ariane fant en angry bird bamse som fikk tilnavnet "Ball" så var det bare å sette i gang å kaste bamsen rundt da, noe som også var veldig gøy. Men det ble fort varmt da. 
Stakkars begge bebisene var helt røde i ansiktet til slutt av varme.

Anders ville også være med å leke c:

Ariane fikk jo selvfølgelig øye på tigergutt som satt oppe i skapet da, og den ble hun veldig glad i. Og bærte den med seg rundt over alt omtrent. 

Så fant vi ut at vi skulle spise litt da. Så lagde vi nudler, for det går fort og det er tvillingene VELDIG glad i (Så er tydelig noen som ligner på storesøster da). Så tenkte jeg at tvillingene kunne jo bare få litt og litt av mine nudler, noe som endte opp med at de i grunn spiste så godt som alle mine nudler. 
De har også ganske så forskjellige teknikker med å få i seg dette "strikketøyet". Storm fant ut at det letteste var å slurpe dem i seg.

Mens Ariane benyttet seg av "stapp-og-tygg" teknikken. Da gjerne ved å stappe med hele hånda inni munnen for å være sikker på at alle nudlene ble med.

Siden det var så varmt, fant vi ut at vi skulle ta dem med ut, og leke med hageslangen. Noe de synes var kjempe gøy. Særlig når de fant ut at det gikk ann å sprute iskalt vann på hverandre, og oss som stod rundt. Storm ville nesten ikke gi fra seg hageslangen, i fare for å bli nedsprutet av noen andre.

Ariane rømmer for å slippe å bli sprutet ned av det iskalde vannet.

Siden det var så mye sol, fant Ariane ut at det var greit  å smøre seg med solkrem en ekstra gang etter å ha blitt spylt ned opp til flere ganger.

Så fikk Ariane endelig tak i vannslangen, og da var det Storm sin tur til å bli våt.

De løp rundt lenge og lekte med vannslangen. Helt til de ble så kalde at vi fant ut det var best å ta dem med inn. Storm ble egentlig ganske sint når Anders skulle skru av vannet og kjeftet godt på han. Men når jeg lovte han litt nam når vi kom inn, så var alt greit igjen. Så vi kledde på dem. Når vi kledde på dem fikk vi for oss den morsomme ideen at vi skulle bytte om på klærne deres, slik at Storm fikk Ariane sine klær og motsatt, for å se om mamma ville ta feil når hun kom for å hente dem. Desverre ville ikke Ariane låne vekk hårpynten sin til Storm, så det ble ikke så vanskelig å se forskjellen på dem likevel, selv med den andre sine klær.

Ariane hadde det for travelt til å få potetgullet jeg hadde tenkt å gi henne, for hun visste jo hvor bamsene og tigergutt lå.

Storm derimot, syntes potetgull og vann var en kjempe god ide og koste seg skikkelig masse der han satt og spiste.

Potetgull i hele fjeset og en kjempe fornøyd liten Storm C:

Når vi var ferdige med å kose oss med potetgull var det inn på rommet til Anders igjen for å leke med bamser til mamma kom. Storm fant der en cola flaske hvor det stod "kjæresten" på med vann i som han og Ariane delte, for vann var visst mye bedre når det kom fra en cola flaske enn når det kom fra koppen.

 

Så slik gikk det da når vi passet på tvillingene. De storkoste seg mens mamma var borte, men når hun kom for å hente dem var de veldig klare for å være med hjem.

Kattunge-liv

Lillepusen har fortsatt ikke noe navn...vi har kommet opp med noen forslag så langt, men det perfekte navnet har ikke dukket opp. Tenk så lettvint det hadde vært om katta bare kunne snakke - da kunne han jo presentert seg selv. Men neida, han nekter. Med mindre han heter mjaaaaau da, men det tror jeg neppe.

Dette uskyldige lille vesenet er det altså snakk om:











Nåvel, uskyldig er kanskje en overdrivelse. Selv om han bare har vært her siden søndag kveld, så kan jeg nesten skrive en bok om alle de merkelige tingene han har funnet på så langt.

Om morgenen da vi står opp, så kommer han i fullt firsprang og møter oss, sørger for å spenne ben på oss et par ganger underveis, før han setter kursen mot sofaen og prøver å gjette seg til hvor vi kommer til å sette oss. Han springer i sikk-sakk rundt i sofaen, mens han følger nøye med på hvilken retning vi tar, og idet vi gjør et forsøk på å sette oss ned, så smetter han under baken på oss, så vi nesten setter oss på ham. HVER gang. Enten liker katta å leve farlig, ellers er han bare litt i overkant oppmerksomhetssyk.

Og så skal det koses...noe veldig! For det er en skikkelig kosepus vi har fått oss. Prøver vi å skrive på tastaturet, så er han der på sekundet og spankulerer rundt. Han chatter til og med med venner og bekjente på facebook om han får sjansen. Jeg håper bare han oppfører seg, så han ikke får oss sparket ut av facebook for usømmelig oppførsel.  Da vi skal spise er pus også på plass. Han gjør seg til og prøver alle tenkelige metoder for å komme frem til maten. Men neida, pus får IKKE lov til å gå på bordet, så han må gi opp hver gang. Men nå om dagen sitter vi med gaffelen i en hånd og en hånd på pus, for å forsvare maten vår. I går fikk han en liten kjøttbit ute på verandaen, og den klarte han å drible ned mellom plankene...med det resultatet at han lå og slikket hele gulvet i området LENGE, før han innså at kjøttbiten var tapt for alltid. Vi har også holdt på å stenge ham inne i kjøleskapet et par ganger, for pus har innsett at det er der maten er. Og med kjølehjørne så er det ikke noe problem for pus å komme seg inn da vi åpner døra. Heldigvis har vi oppdaget ham i tide...og heldigvis kommer han ikke høyere opp enn til drikkevarene.

Pus har også ramlet i bassenget en gang. Fordi han var så nysgjerrig på hva som egentlig svømte rundt oppi der. Den gule badeanda var fryktelig spennende, men da han hoppet opp på kanten ga jo bassenget etter. Plopp, så hadde vi en veldig våt kattunge. Og en veldig forbauset en også. Badekaret inne liker han derimot godt. Hvis det ikke er vann i det. Han klatrer opp på ene enden, og setter utfor - gjerne med rompa først - og bruker rett og slett badekaret som skaterampe. Så klatrer han seg opp på andre kanten, og setter utfor igjen. Slik kan han holde på lenge. Merkelig hobby :)

Han går veldig godt overens med Lukas også, selv om vi i starten var litt i tvil om Lukas ville akseptere ham. Men joda, nykommeren prøvde en gang å klappe til Lukas, med det resultatet at Lukas tok en av sine svære poter, plasserte den på hodet til lillepusen, og trøkka ham ned i bakken mens han mjauet advarende. Etter det har de vært venner. og i går lekte de faktisk sammen på gresset også, helt til Lukas innså at vi så på ham. Da så det faktisk ut som om katta ble flau. Han samlet seg, rettet seg opp, og spankulerte overlegent bort i skyggen og la seg. Lillepus så litt forvirret ut ettersom lekekameraten plutselig ignorerte ham.

Fluejakt i vinduskarmen er også veldig stas for lillepus. Opp og ned og innimellom potteplanter, lysestaker og nips. Det har vel gått et par småting i gulvet i prosessen - inkludert lillepus. For han glemmer å konsentrere seg om andre ting en flua, og la oss innse det - vinduskarmer er ikke flere kilometer lange. Så plutselig blir det slutt på karmen, og pus deiser i bakken, før han hiver seg rundt og prøver en gang til.

Vi har forresten et par andre små rare her i huset også...de to minstingene våre, som fikk sandkasse for noen dager siden. Og sandkasse er jo så gøy!! Se som de leker!

.....i hengeren til bestefar hvor resten av sandlasset er....jaja, da vi leverer tilbake hengeren finner de vel ut at det er sandkassa som egentlig er ment som lekeområde ;)


Sommer betyr jo jordbær også, og vi er så heldige å ha MASSE markjordbær i hagen :) Men tvillingene gidder ikke plukke de selv. Neida, mamma må ut i skråningen og plukke hver dag, og så gomler de i seg alle sammen hehe.


Og vi andre - vi tyr til kjøpejordbær. Og det er neimenn heller ikke å forakte. Sommer er herlig altså :)




Ettermiddag på stranda

I dag har vi bare slappet av hjemme og kost oss med lillepusen, storepusen og ungene. Men på ettermiddagen tok vi en tur ut til Ula så twinsa skulle få badet litt.

Når stranda ventet, så var det ikke aktuelt å GÅ inn til campinga. Da var løping eneste alternativ :)


Herlig med sol, sommer, saltvann og sandstrand :)









Storm fant "blomster" på havbunnen, og måtte plukke noen til pappa som sto på land

Fine blomstene!



Så bar det ut på løpetur igjen, bort på campingområdet for å hilse på gamle kjente

En herlig gjeng fra Bergen som har vært på Ula i årevis :) veldig koselig å hilse på dem igjen :)

og veldig moro for twinsa å bli lekt med :)


En kvalifisert gjetning sier at vi tar en strandtur i morgen også. Været er jo helt suverent!

Pusen vår har forresten enda ikke fått noe navn. Men du allverden for en personlighet! Han har en forkjærlighet for å leke med krøllene til Storm, særlig hvis Storm sover hehe. Men guttungen bare ler da han blir vekt av katta på den måten. Det går også bra med Lukas og lillepusen. Lillepusen var tøff i trynet i dag tidlig og prøvde å gi Lukas en på snuta. Lukas bare la labben på ham og trøkka ham ned i gulvet, og så var den maktkampen avgjort :) Dyr er kjekke sånn..de ordner selv de :)

Helg på Finnskogen :) Mest i bilder

I helga har vi vært på Finnskogen sammen med bestefar, onkel og tante. Anledningen var at vi skulle ha urnenedsettelse for mamma, som døde før jul i fjor. På grunn av tele og diverse annet hadde vi ikke fått mulighet til å gjøre det før nå. Bestefar, onkel og tante kjørte opp på fredag, mens vi satte kursen oppover på Lørdag morgen. Vi hadde beregnet god tid, men så klarte jeg jammen å kjøre feil. Av alle ting..jeg har vært der tusen ganger før, men klarte allikevel å ta en gedigen omvei, slik at vi først krysset svenskegrensa, før vi måtte kjøre to mil på en smal grusvei for å komme fram til kirka. Jaja, snakker om sightseeing! Vi rakk ihvertfall fram. Men ikke et par timer før, som beregnet....bare 20 minutter. Enda godt jeg beregnet veldig god tid!



Urnenedsettelsen ble en veldig fin seremoni, med bare de nærmeste til stede. Emma og Theo ble kjørt ned til kirka av Tore, slik at de også fikk vært med. Kine bar urna og senket den også. Siden hun er eldste barnebarn, så var det et naturlig valg.Hele familien hjalp til med å kaste litt jord på gravstedet, atpåtil tvillingene. Men de brukte ikke spaden, de brukte nevene. For de er jo ganske så flinke med sandkasting fra naturens side de to

Etter seremonien skulle vi se til gravene til ungenes oldeforeldre også, siden de er gravlagt ved samme kirke. Grandtante Torveig viste vei og vi stoppet først opp ved mine oldeforeldres gravsted. Og da ser vi plutselig tvillingene skyte fart og springe rett bort til en annen gravsten litt lengre borte. Begge to løp rundt gravstenen, støttet seg på den og kikket på oss som om de lurte på om vi ikke kom snart. Og det rareste av alt var at gravstenen de hadde løpt bort til, var oldeforeldrenes gravsten! Noen ganger kan man lure på om ting er tilfeldige eller ikke...vi var fler som nok tenkte at det var mer mellom himmel og jord akkurat da. For de sprang bort dit akkurat som om noen skulle ha ropt på dem. Kjempemerkelig.

Etter urnenedsettelsen kjørte vi opp til Rotberget, hvor oldeforeldrene til ungene bodde og hvor bestemor ble født. Der har vi et feriested nå, som slekta bruker flittig. En nydelig plass midt i skogen, hvor jeg også har tilbragt utallige somre hos bestemor og bestefar. Grandtante og grandonkel ble med opp dit, og så grillet vi og koste oss i solsteika. For det har vært et helt utrolig nydelig vær i helga! Sol og et utall varmegrader :)


Grillsjefen grandonkel Arve i aksjon :)

Grandtante Torveig, bestefar og Kine sitter og kikker etter noe, men ingen vet helt hva hehe

Ren nostalgi....

Tante May-Britt hadde skjenkebevillning og alle andre koser seg og trøkker i trynet :)

Det var nok mat på grillen ihvertfall!

Maiskolbe er godt altså!

Storm angriper maisen med liv og lyst!

En veldig fornøyd Tiril

Theo med fjeset fullt av grillkrydder :)

Ikke vet jeg hva den maiskolba hadde gjort Emma for noe..men noe må det ha vært?

Jeg lurer litt på hva som skjer her. Prøver grandtante å nå maiskolbene mens onkel Kjeld Erik sakte men sikkert trekker den lengre unna henne, eller prøver han faktisk å hjelpe henne med å rekke henne bollen? Vanskelig å si.

Bestefar overtalte til å smake på vinen. Og heldigvis hadde jeg kamera klart da reaksjonen kom. Konklusjon: Kine liker IKKE rødvin!

Theo var helt solgt da onkel, som er ornitolog (eller en fuglekikker for å si det på enklere språk), dro fram den virkelig store kikkerten for å se etter noe fjørfe som vingla rundt i tretoppene. Det var stor stas å få låne den og se ting på virkelig nært hold. Nåvel, om han så noe, det vet jeg neimenn ikke. Men han elsket ihvertfall å prøve :)



Utpå kvelden dro grandtante og grandonkel hjem, og da satte de fleste av oss kursen for stranda for et kveldsbad i vakre Rotbergsjøen. Bortsett fra Kine og bestefar. For de ble igjen hjemme for å spille logoquiz. Kine har helt dilla, og greide effektivt å smitte bestefar med samme dille :)

Vannet var overraskende godt, til tross for at sola var på vei ned. Onkel og tante kastet seg ut i vannet uten å nøle, mens tvillingene var litt mer skeptiske. Men uti gikk de, mens de hele tiden sa "kaldt" og "vått". Men ikke søren om de ville opp igjen! Jeg og Tiril tok den feige varianten og bare vasset, men jeg ble klissvåt allikevel, for når pappan tok med seg Ariane ut på litt dypere vann, så ville Storm også. Og siden han ikke alltid klarte å holde balansen på den myke bunnen, så måtte jeg leie ham ut. Og plask, så var jeg også våt. Dog ikke så våt som de andre badeenglene :) Og mirakel over alle mirakler.... Finn Magne bada også! Jeg tror ikke jeg har sett ham bade frivillig i norge før jeg! Men han kunne vel ikke være noe dårligere enn svogeren og svigerinna si tenker jeg ;)















Finn Magne fikk seg en skikkelig Finnskog-opplevelse sent på kvelden da han var ute på terrassen også. Da hørte han ulven hyle i det fjerne. DET er spesielt det. Og vi som er oppvokst i ulveterreng, vi vet jo bedre enn å være redd ulven. Ulv er fantastiske vakre dyr, og det burde vært fler av dem. Sauer er det søren meg nok av! (og de kan gjerdes inn)

I dag startet vi dagen med å spise en veldig god frokost ute på verandaen, etter en veldig god natts søvn. Så pakket vi sammen og vasket huset, før vi satte kursen hjemover. Før vi dro måtte jeg sørge for å få tatt noen bilder av huset i Rotberget, for det er så veldig vakkert der oppe, selv om mye er forfallent nå. Selve huset glemte jeg forresten å ta bilder av...men bua, fjøset og vedskjulet fikk jeg med :)



Ariane prøvde å ta snarveien ut av stolen. Det funka IKKE, for å si det sånn.

Onkel og tante

Bestefar

Oisann...mens vi vaska huset, så stakk Ariane av med et par tøfler hun fant i stua. Og det bar rett ut i sandkassa med tøflene på. Heldigvis ble de så gode som nye etter litt banking og risting hehe. Jeg er vel litt usikker på om grandtantene ville blitt glad over å finne igjen tøflene sine fulle av sandkassesand..

Bua...verdens mest sjarmerende lille bygg. I andre etasje her hadde vi lekestue da jeg var liten. Åh som jeg gjerne skulle pusset opp denne sjarmøren og lagd anneks der :) Drømme drømme..

De gamle syklene holder fortsatt stand i bua :)

Denne delen av Rotberget er vel en av de få som ikke er permanent fraflyttet. I år tror jeg ikke det var noen leieboere der, men det kan nok godt hende det kommer noen innom til neste år :)

Den gamle lekestua er ikke helt som den var før. Men for meg har den sin sjarm enda :)

Vedskjulet. Gammelt og skjevt, men fortsatt i bruk :)

Fjøset har måttet takke for seg. Men det har sin egen sjarm der det står, sammenrast og fullt av minner

Bak vedskjulet sto jammen dosetene fra den doble gammeldassen som var der i sin tid. Tenke seg til, før i tiden var folk rimelig sosiale, ettersom de hadde to dohull på utedassen. Jaja, det var vel også en måte å sosialisere på ;) Moro at de sto bak der da, mosegrodde og historiske. Disse har sett baksiden av livet, kan man si.

På vei hjem dro vi først innom korset i bakken på Røjden. For de som ikke har vært der (som sikkert er omtrent de fleste), så er det et kors som ser ut som det er skåret ut i jorden. Og det rare med korset er at det aldri gror igjen. Alt annet deromkring gror igjen, alt fra gamle hustufter til gamle beitemarker, men korset er der fortsatt. Kanskje noen en gang finner forklaringen på det? eller kanskje ikke.

Så kjørte vi litt bak bobiler på hjemveien da. Det er jo nærmest blitt tradisjon føler jeg hehe.

Slik ser forresten bakruta ut etter å ha kjørt på grusveier på Finnskogen en stund. Og min bakpusser er litt finurlig innrettet...den pusser nedover. Altså, den pusser overhode ikke ruta, den pusser bare bakluka....uansett hva vi gjør med den så pusser den NEDOVER. som om det er særlig nyttig hehe.

På kløfta var det på tide med is-stopp på rasteplassen. For det var veldig varmt å kjøre i dag også. Is hadde vel vært velkomment uansett om det hadde vært minus eller plussgrader tenker jeg :)







På hjemveien hentet vi forresten det nye familiemedlemmet vårt. En vakker liten rødstripete hannkatt. Han blir nok en flott pus :) Han går ok overens med Lukas allerede, og stortrives utrolig nok med tvillingene. Akkurat nå ligger han i vinduskarmen bak meg og snorker (!). Hva han heter, det vet vi ikke enda...det må vi tenke litt mer på først. Vi trodde han skulle bli en Garfield, men han er ikke det altså... han må nok hete noe annet. og nei, han er IKKE kjøp på Jula, selv om det ser sånn ut hehe.



Roadtrip dag 2 og 3 - for det er ikke så mye dekning rundt i dalene

Og stille ble det. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt dekning på hverken nett eller telefon mye av tiden det siste halvannet døgnet. Det er visst noen hindringer her og der på vestlandet.

Tirsdag morgen satte vi kursen mot Madla hvor Tiril skulle møte kjekkasen Erik. Vi fant faktisk fram uten GPS også, og fikk servert te da vi kom fram. Det er gutten sin det! Er ikke alle 15-åringer som disker opp med nylaget te da man kommer på besøk. Stor stjerne i boka! Siden ungdommene skulle få være alene noen timer, så kjørte jeg avgårde en liten tur. Jeg fant et kjøpesenter oppi bakken, hvor de hadde himla gode bakevarer, så jeg kjøpte med meg litt frokost og kaffe, og så parkerte jeg like greit nede ved stranda i Madla i duskregnet. Duskregnet ja..regnet i Stavanger er ganske spesielt. Det er en milliard ørsmå dråper som føles nærmest som om man blir dusjet med en spruteflaske. Det er ikke sånne normalstore plask-regndråper som hjemme. Men, man blir like våt av de hehe.

Nede ved stranda står det som kalles "sverd i stein" som er et minnesmerke over slaget ved Hafrsfjord. Et veldig imponerende syn. En ting som var litt rart var at det vrimlet med amerikanere og tyskere der, og noen nordmenn. Men nordmennene var stort sett viking-wannabes med langt hår og mørke klær. Artig fenomen. Sverdene er forresten veeeldig høye og massive. Det er litt spesielt å tenke på at man står på plassen der Harald Hårfagre i sin tid falt. Sus fra fortiden ja. Uti fjorden ligger det også et lite vikingskip som man kan skimte på et par av bildene. Tøft :) og VELDIG turistvennlig :)



På stranda lå det også en diger knoppsvane. Og jeg listet meg bort for å ta noen bilder av den, der den satt og pusset fjærne sine. Jeg var litt skeptisk, for det er jo en kjent sak at svaner KAN angripe om de blir provosert. Så jeg sneeeek meg bort.

Nærmere..og litt nærmere. Svana virket totalt uinteressert i meg. Så jeg fikk den gode ideen at jeg skulle prøve å klappe den. Ja, fullstendig hårreisende dum ide, ikke sant? Men jeg måtte bare prøve. Og jeg lyktes. Jeg fikk faktisk klappet svana, og den virket fortsatt ikke særlig interessert i min tilstedeværelse. Men jeg turde ikke både klappe OG ta bilde av den samtidig. Det må jo være grenser for å utfordre skjebnen. Og forresten..svaner lukter ikke særlig godt. Jeg måtte pent vaske labben etterpå, for den stinka svane.



Da Tiril skulle hentes noen timer senere, så satte vi kursen via et par jobboppdrag i Sandnes og Stavanger, og videre til Lauvika hvor vi tok ferga over munningen av Lysefjorden. En tur på hele ti minutter. Akkurat lenge nok til å ta en dopause, og altfor kort til å få kjøpt en kaffe :) Perfekt fergetur for sånne som meg, som blir rastløse ombord på vanngående fartøyer.

Planen for turen videre var egentlig å reise til Odda. Vi kjørte mil etter mil langs idylliske vestlandsfjorder, og stoppet da vi følte for det, blant annet ved noen flotte hellerisninger inni en fjord et sted.

Det skal sies at etter at bildet ble tatt, så holdt Tiril på å skli på raua ned av hellerisningene hehe. Men hun reddet seg elegant inn i siste sekund ihvertfall.

Og en ting gjentok seg jo...bobiler...av forskjellige nasjonaliteter, men like fullt..bobiler...og selvfølgelig veier som var så smale at vi overhode ikke kom forbi.

Og tunneller da. Massevis av tunneller! Og en merkelig greie var at veldig få av tunnellene hadde noen form for belysning. Det var mørkt som i ei bukseræv, for å si det sånn. Det skal jo litt til at man faktisk blir blendet da man kommer ut av tunnellen til overskyet regnvær. men det ble man altså. Jeg syns på mange måter at det er greit å legge deler av veien i tunneller, for da slipper man høydeskrekken den stunden ihvertfall. For veiene er jo nærmest hektet utenpå fjellveggen de fleste stedene på vestlandet. Like greit å legge litt av de inni fjellet også da kanskje.

Så begynte det å bli sent, og vi vurderte om vi skulle ringe og booke overnatting ett eller annet sted. Men neida, telefondekning hadde vi ikke, og slettes ikke internettdekning. Vi var i grunnen ganske så isolerte. De eneste gangene vi fikk noenlunde dekning, var det eneste vi hørte plingingen fra Tiril sin telefon, da hun fikk meldinger av...ja, jeg tipper det var Erik jeg ;) Det vil si, jeg vet det var Erik, for jeg greide å overtale ham til å bli svigersønnen min underveis :) han var ikke så vanskelig å overtale heller hehe. Da er jeg fornøyd :) en korpsspillende, tedrikkende, smart og kjekk ung mann som svigersønn - helt greit det :)

Vi kjørte og kjørte, og det var fortsatt ingen dekning. Før klokka var rundt halv 11 på kvelden. Da så vi et tettsted i det fjerne etter å ha kjørt i mer eller mindre ødemark i lang tid. Og der var det også dekning. Jeg fikk ringt hjem til gubben og ba ham sjekke opp om det fantes noe tilgjengelig overnatting i nærheten. vel, i nærheten ja.. det var jo et relativt begrep, siden vi ikke ante helt hvor vi var. Men vi ba ham sjekke overnatting i Røldal, siden det var et ganske godt utgangspunkt for neste dag. Men før han rakk å gjøre noe med det, innså vi at vi faktisk var i Røldal allerede. Surrehuer ja. Og egentlig følte vi ikke for å slutte å kjøre helt enda. Vi var jo så godt i gang. Det var deilig og tørt i bilen også, og ingen av oss var trøtte en plass. Så vi avblåste hele overnattingen, og bestemte oss for å krysse Haukelifjell og kjøre ned mot Setesdalen før vi fant et sted å sove. Men først fikk vi oss litt mat på en Shell-stasjon i Røldal, så vi skulle holde noen timer til.

Haukeli by night er et utrolig flott syn, så vi angrer ikke på valget om å krysse der på natta. Desverre går det ikke an å få skikkelige bilder av hvor flott det er, men det er på en måte både mørkt og lyst på en gang. Vannene på fjellet virker nærmest selvlysende, og snøflekkene er ihvertfall selvlysende. Haukeli ble krysset ganske kjapt og greit, og til slutt endte vi langt nede i Setesdalen. Ett eller annet sted et godt stykke etter Hovden fant vi ut at vi skulle parkere på en rasteplass og bare sove noen timer i bilen. Akkurat den seansen har vi (heldigvis) ikke bilder av, for det var et kaos uten like. Tiril i passasjerssetet foran, og meg skvisa under hennes sete i baksetet. Og med to svære dyner, så blir det jo kaos i en liten Opel Astra. Men vi fikk sovet vi :) er ikke pyser disse Triger-jentene nemlig! Og selv om vi sovnet i lett regn, så våknet vi til dette i dag morges:

Vi fortsatte turen nedover Setesdalen med kurs mot Kristiansand og Gry. På veien passerte vi blant annet Reiårsfossen som plasket fornøyd i solskinnet. Vi tok også en kaffekopp i Evje, hvor vi fikk kikket litt på noen av de spesielle innbyggerne der. Altså, den ene fyren hadde sandaler, shorts, tykk hettegenser og strikkelue på seg. Han satt ned, men jeg mistenker at han var veldig høy, siden han tydeligvis hadde forskjellige klimasoner fra hodet til livet, og fra livet og ned. Underlig fenomen.

På vei ned til Kristiansand skulle vi kjøre innom Gry så vi fikk se hvor hun bodde. Vi avtalte at vi skulle sende en melding da vi svingte av ned hovedveien til henne, så skulle hun gå ut i veien. som sagt så gjort. Vi sendte melding, og kjørte nedover. Og plutselig hørte vi en HØY lyd som ingen av oss klarte å identifisere. Men vi skvatt himmelhøyt begge to. Teoriene om hva det var, strakk seg fra høylydte barn, via lama, til struts og diverse annet. Først da Gry ringte noen sekunder senere innså vi at det var hun som hadde lagd lyden hehe. For vi hadde kjørt for fort forbi henne, så hun rakk ikke helt ut til veien før vi passerte hehe.

Vi fulgte med Gry inn til Kristiansand, og fikk en nydelig frokost på Lille Bageri i byen. Og for en hyggelig mann som jobbet der. Og til alt overmål snakket han stavanger-dialekt. Noe som jo fikk Tiril til å bli litt satt ut. Jeg tror noen virkelig ønsker seg tilbake til stavanger. Merkelige greier ;)

Tiril nektet å bli med på bilde foran godtebutikken, men Gry overtalte henne fysisk hehe.

Og her et glimt fra Lille Bageri. Jeg må jo ha et spisebilde av Gry, for det har jeg bestemt meg for at skal være tradisjon :)

Så surra vi litt rundt i byen mens Gry var hos frisøren. Og vi fant Moods of Norway butikken selvfølgelig :) Tiril fikk shoppa seg en lommebok der også, og var storfornøyd :)

Og her har vi tøffeste butikken i byn da! Som Tiril så klokt sa: "Velkommen til Kristiansand, her er buksesmekken åpen" hehe

Masse folk i byen!

Og en gjeng indianere :)

Sånn ser altså kirka i byen ut. Vel og merke da man forsøker å ta bildet med kamera, en iskaffe, kortholder og bilnøkler i hånda. Det funka ikke veldig bra. Men for de som ikke forstår det av seg selv, så har kirka altså tårn også. Sånn litt ut mot høyre side av bildet og litt opp. Jaja, dere får google det ;)

Her har vi en typisk positur fra Tiril i løpet av turen. Med nesa i mobilen. Og jeg kan jo virkelig ikke skjønne hvorfor. Flørten.

Oi, se her ja. Vi kan jo faktisk se i kamera også. "Fremstå som rik!" Det var mottoet denne dagen tydeligvis hehe. Jaja, heller det enn billig, spør du meg.

Så måtte vi forte oss ned på kaia, for nå var det tid for å fange Gunhild! Altså, Gunhild trengte neppe å fanges, men vi skulle møte henne ihvertfall. På vei til kaia hadde Tiril forresten griseflaks. En måke slapp en klatt rett over oss, og den landet rett foran Tiril, og passerte faktisk mellom henne og hendene som holdt mobilen. UTEN å treffe henne i det hele tatt. Det sies at måkeskit i håret gir lykke, men jeg vil jammen påstå at Tiril hadde mer lykke uten jeg. Her legger båten til da, og med litt flaks så ville den også inneholde ett stykk søt liten Gunhild. Og jepp, det gjorde den :)


Gry skulle forresten kjøpe jordbær på vei hjem. Og sprang rett forbi en utebod utenfor Rema1000 mens hun deklamerte at de kanskje ikke hadde jordbær igjen. Jeg og Gunhild sto lettere forbauset foran boden....for den var jo full av jordbær!?!?! nåja, noen ganger ser man ikke jordbæra for bare..jordbær..ellerno ;)

Kvelden har vi tilbragt på verandaen hos Gry med bakt potet, noen få mygg, en stor flott hankatt (neinei, det er HENRIK det er bilde av...jeg kaller da ikke han en hankatt!!) og masse sol og varme. Happy day :)




I morgen bærer det hjemover, etter en liten omvei om Mandal. Og sånn som jeg gleder meg til å se twinsa igjen :)

Forresten...Erik..hvis du leser dette...er du kjæresten til Tiril?

Roadtrip dag 1 - Larvik til Stavanger med ørlittegrann rot

Første dag av roatrippen er unnagjort, og vi har kommet fram til Sola uten å rote oss FOR mye vekk. jaja, ærlig skal man være, vi har rotet ganske mye, men vi har ihvertfall kommet frem, selv om turen fra Larvik til Stavanger tok nærmere 10 timer. Litt av tidsbruken var forresten planlagte stopp også ;)

Det tøffeste i dag var å si hadet til disse to rakkerne. Første gang uten dem i flere dager sammenhengende. Grøss og gru. Men pappa og bestemor klarer nok fint å holde dem opptatt til vi andre kommer tilbake.



Turen startet med et par jobboppdrag i Porsgrunn og Skien, og til alt overmål rotet jeg oss vekk allerede der. I Porsgrunn var jeg overbevist om at bilveien var en gågate...jeg som til alt overmål kjørte gågata i Tønsberg i helga fordi jeg var overbevist om at den måtte være en bilvei. Jisses..snart på tide å levere inn lappen eller? I Skien klarte jeg ikke på noen som helst måte å finne innkjøringen til Arkaden kjøpesenter. Men jeg fikk løst det ved å parkere et helt annet sted og GÅ til kjøpesenteret. Hvor den pokkers innkjøringa er, det vet jeg faktisk ikke enda...håpløse greier. Herkules kjøpesenter fant jeg derimot med en gang. Men så gikk jeg på en skivebom og kjørte feil vei ut derfra, slik at jeg fikk en liten ekstrarunde inni Skien sentrum før vi fikk satt kursen mot Telemarks fjell og daler.

Da vi endelig var på rett kurs, mot Seljord, så måtte jo det skje som alltid skjer i fellesferien. Vi havnet bak en bobil. En nederlandsk en. Og det gikk ikke veldig fort egentlig. Men litt greit var det også, for da fikk vi tid til å ta bilder underveis, og jeg var ikke i fare for å få fartsbøter heller. Så vi lå bak der og susa en god stund oppgjennom dalene.

En del av det å være på en sånn roadtrip er jo å stoppe både her og der hvis man finner noe å se på. Så i Ulefoss tok vi første avstikker, for å se på slusene. Og heldige var vi, for akkurat mens vi var der, var Victoria på vei ned gjennom slusene, så Tiril fikk se hvordan det fungerte i praksis. Ganske imponerende ingeniørkunst egentlig. Imponerende men allikevel så enkelt. Og på Ulefoss går alt med rå muskelkraft enda. Litt av en sommerjobb!



Denne sjarmerende lille vogna måtte jeg jo ha bilde av. Men så så jeg hva det faktisk står på den. Opsahl Gård, 2230 Gjesåsen! Unnskyld meg, men hva i alle dager gjør ei potetvogn fra mitt hjemdistrikt på hedmarken langs slusene i Telemark? Hvor har vi bindeleddet mellom Gjesåsen og Ulefoss?? Kan noen forklare meg det? Nuhvel, sjarmerende var den, selv om den var sørgelig tom for bakte poteter.



Utsikten oppover langs vannet i Telemark. Ett eller annet sted her var vel den ene farmengården også, men vi fant aldri helt ut hvor.

Så kom vil til Seljord da. Og da er det obligatorisk å se etter sjøormen. Og jeg er HELT sikker på at vi så den!! Se nøye på bildet! Det er ikke photoshoppet - jeg lover (men det er litt paint-shoppet kanskje....)

På vei mot Dalen, som egentlig var neste stopp, så endte vi opp i Morgedal også. Morgedal er jo ikke noe overveldende stort sted, egentlig bare et skimuseum, et hotell og en haug med skiløyper (som jo ikke er særlig nyttige akkurat på denne årstiden), men vi har vært der ihvertfall!

OL-ilden :)



Så satte vi kursen videre mot Dalen, og passerte faktisk den ene severdigheten vi skulle se på der, ved et rent uhell. Fine, bittelille Eidsborg Stavkirken. Skikkelig søt liten kirke med tonnevis av trespiker, sjarm og tyske turister :)







Turen ned til selve Dalen gikk via noen ganske så hårreisende bratte hårnålsvinger. Jeg trodde høydeskrekken skulle få kjørt seg, men neida, det gikk veldig greit. Jeg fikk ihvertfall prøvd å kjøre bilen min på gir i stedet for på automat, for ellers hadde bremsene gått varme. Litt av en opplevelse.

Målet i Dalen var naturligvis Dalen Hotell. En virkelig flott hotellbygning med masse historie. Men for å være ærlig...det hotellet ser MYE større og mer imponerende ut på postkort enn i virkeligheten. SÅ stort er det da heller ikke. De angivelige spøkelsene så vi heller ikke noe til. Vi så noen gamle levninger, men det var antagelig bare gjester som ruslet rundt i hagen.

Denne søte lille bilen sto også foran hotellet. veldig sjarmerende hele greia egentlig :)

Vi fant et gatekjøkken i Dalen og fikk spist litt, før vi kjørte videre mot Stavanger. Og om jeg trodde veien NED til Dalen var svingete og bratt, så var det ingenting imot veien OPP igjen fra Dalen. Å fyttirakkern...der slo høydeskrekken ut i full blomst, og jeg måtte bare fokusere stivt og lettere panisk på veien og unngå for enhver pris å se ned til siden. Snakker om å ha høy puls ja! Men opp kom vi :)

Turen over fjellet til Valle var lang og forholdsvis ensformig. Det var bare Tirils evindelige snakk som holdt motet oppe der et øyeblikk. Hun hadde flere elleville utrop hvor hun så både Moskus (eller Gnu som hun kalte det), som bare viste seg å være en brun sau, snøflekker hist og her og mange andre merkelige ting som den frøkna klarte å oppdage rundtom på fjellviddene.

Og på vei over neste snaufjell havnet vi jammen bak enda en bobil. Denne gangen en osende polsk bobil. Og det passet jo fint på en vei som slettes ikke er bygd for å kjøre forbi ihvertfall. Vi var fire biler som pent ble liggende bak den bobilen i noen mil i tåke og regnvær med spredte bil-møter og saue-omkjøringer. oioioi, sommer på norske fjellveier ja hehe.


Endelig var vi nede fra siste fjellovergang, og trodde vi var ganske nærme Stavanger. Men neida, vi var jo helt øverst i Sirdalen vi. Og da er det faktisk litt langt igjen til sivilisasjonen. Veldig langt. Med fjell på begge sider, sauer og spredt hyttebebyggelse. Men det er flott. Og så helt anderledes enn det som finnes i hjemtraktene. Så vi koste oss vi :)


Nå er vi da altså fremme hos gamlenabo Knieling på Sola, og i morgen setter vi kursen videre, antagelig i retning haugesund utpå ettermiddagen. Men først litt vimsing rundt i Stavanger og omegn, og et besøk hos en viss Erik som vissnok bor rett på andre siden av Hafrsfjorden her :)

Pornopung!

Ja, altså ikke i  form av et skjellsord eller noe sånt, men filmen Pornopung. Vi fikk nemlig billetter til førpremieren på Bølgen i dag, og da måtte vi jo ta turen. Vi ante i grunnen ikke helt hva som ventet oss, men filmen var faktisk bra. om en kanskje noe...avkledd og direkte til tider. Om 15 års grense er riktig er jeg noe usikker på, men de to tenåringene vi hadde med oss gapskrattet seg gjennom filmen, og gapskrattet like godt etterpå. Så det var kanskje riktig aldersgrense allikevel da, til tross for diverse dinglende dippedutter hehe.

Nåvel, filmen handler, veldig kort fortalt, om en litt tafatt type fra Stavanger som flytter inn i kollektiv med to selvutnevnte casanovaer i Oslo. Og disse to påtar seg jobben med å lære opp den tafatte Stavangergutten til å bli en casanova han også. med alle de forviklinger det kan føre med seg. og tro meg, det er ikke få forviklinger og merkelige situasjoner som oppstår. Vi lo mye i løpet av filmen, vi ble lange i maska et par ganger, og Gry snufsa litt i perioder. Men alt i alt en underholdende film. Løp og se folkens! Om dere ikke er altfor bluferdige da, vel og merke.

Siden det var førpremiere så var det både regissør og skuespillere til stede, og vi fikk hilse på dem etterpå. Tiril og Christin fikk ta bilde med "Karl" som har en av hovedrollene i filmen. Og Tiril spurte om klem opptil flere ganger hehe. Det var litt av et syn..siden han var nesten dobbelt så høy som Tiril. Men et artig minne da :)







Nå er det klart for litt pakking, og så legger jeg og Tiril ut på roadtrip i morgen. Den ruta jeg skrøt på meg sist jeg skrev om det, stemmer overhode ikke lengre. Nå er den omtrent som så: På mandag kjører vi via Skien og Dalen til Sola hvor vi kræsjer hos Jürgen. Tirsdag skal Tiril besøke Erik i Madla mens jeg tar en svipptur til Klepp for å levere premier. Deretter kjører vi oppover til Odda og Låtefossen. Onsdag setter vi kursen litt sør igjen, fra Odda, via Røldal, Setesdalen og ned til Nodeland for å besøke Gry og ta en kikk på dørmatta hennes *ler*. Der finner vi forhåpentlig en Gunhild også, og vi blir over natta der. Torsdag kjører vi hjemover mot Larvik, og følger de gamle kystveiene i stedet for hovedveien. Skikkelig vimsetur med andre ord. Og det blir nok helt sikkert mange stopp og mange bilder underveis.  Så blir det spennende å se om vi finner veien, om vi holder tidskjemaet og alt annet vesentlig og uvesentlig. Moro blir det nok ihvertfall :) Været som er meldt er ikke det beste, men vi har solskinn i sinnet vi, så det går så fint så :) Og ikke minst - jeg har fått låne en NAF veibok fra 1985(!) så jeg har kyndig hjelp på veien. Det var akkurat det jeg ønsket meg - en skikkelig gammel en, slik at alle de nye moderne veiene ikke er tegnet inn. Tjohei, ut på tur!

Susetur med Gry

Aller besteste Gryen vår er på besøk i helga, og i dag tok vi en tur til Tønsberg og Sandefjord fordi jeg skulle på jobboppdrag der. Det skulle jo forsåvidt være enkelt nok, men med oss så blir ting gjerne ikke så enkelt som man forventer.

Sandefjord håndterte vi forholdsvis bra, bortsett fra at jeg sto som en komplett idiot på apoteket og maste om resepten til Storm, helt til jeg måtte innse at resepten slettes ikke lå på det apoteket jeg trodde. Jaja, da fikk ihvertfall den stakkars farmasøyten litt å gjøre et øyeblikk. Det er jo ikke nok å gjøre på en Lørdag formiddag uansett liksom.

Så satte vi kursen til Tønsberg, og klarte med glans å finne fram til første destinasjon. Ikke for at det var spesielt vanskelig, for vi skulle på Farmandstredet. Og det er jo rimelig synlig i bybildet. Og ja, jeg har naturligvis vært der mange ganger før. Gry fikk seg en god latter av min lettere paniske holdning i glassheisen, men det får så være. Det er ikke naturlig for meg å være høyt oppe og samtidig faktisk se ned. Så det så! Gry fikk også shoppa litt, blant annet denne dørmatta,som var for god til å la ligge:




Hvis noen lurer på hvor de kan se denne flotte dørmatta (og damen) i real life, så bare spør, så skal jeg vurdere om jeg skal videreformidle interessen ;) Kvalitetskontroll er vikig vet dere, så kopi av tre siste års ligninger bør vedlegges.

Så la vi ut på tur videre, og skulle innom McDonalds nede ved brygga. Det var pakka med folk der! Besøket var forøvrig greit nok det, sånn bortsett fra at en suspekt vaskefille lå på tilbehørsdisken der inne...grøss...visse ting bør kanskje holdes skjult for kundene. Etter vi var ferdig med å spise, så måtte vi en kjapp tur forbi Farmandstredet igjen, for jeg hadde naturligvis glemt noe. Og der oppsto plunderet...jeg mente jeg skulle være smart og kjøre den korteste veien og unngå køen på Nedre Langgate. Og endte i grunnen med å buklande med bilen midt i gågata, før jeg snek meg videre nedover, bare for å kjøre rett inn på en parkeringsplass som ikke hadde utkjøring i andre enden. Nåja, jeg hadde jo lovt Gry sightseeing i Tønsberg, og dette var da min versjon av det. Nå har hun sett både Farmandstredet, en masse enveiskjørte gater, deler av gågata og et lite antall parkeringsplasser, så da anser jeg oppdraget utført :) Mens jeg sprang inn igjen på Farmandstredet, så holdt denne (mindre vakre) bikkja Gry med selskap tvers gjennom bilvinduene





Nei sorry altså..men for meg er ikke dette en hund. Det er en rotte med talefeil. En hund skal man kunne ta i uten at den går i stykker. Og den sier VOFF. Ikke Jappjapp.

Vel, vi kom oss hjem igjen også til slutt. Og jammen klarte vi å fange Tiril på veien også.

Daniel var her en tur da vi kom tilbake, og han fikk fullstendig noia da Ariane hadde et lite uhell på utetrappa fordi twinsa driver med pottetrening. Jeg hadde aldri forventet en sånn reaksjon fra en rørlegger. Altså, han jobber jo i kloakk-omgivelser til daglig, så et ørlite klokakkutslipp i friluft kan da ikke være så ille? Men joda, forklaringen hans var at det var så forferdelig fordi han kjente den som hadde stått for utslippet. Åh selvfølgelig. Møkka hadde personlighet. Jeg ser den ;) Eller ikke... hehe.

I morgen skal vi på kino forresten. Vi har fått ti gratisbilletter til førpremieren på filmen med det klingende navnet Pornopung på Bølgen. Hvem som hosta opp det navnet på en film, og hva den filmen egentlig kommer til å innebære, det vet da gudene. men vi tar nå turen og håper at vi ikke får varig mèn av det ;)

Og sånn bare for å rote litt i tidsbegrepet til leserne, så legger vi ved noen bilder fra i går :) For Gry hadde med bursdagsgaver til bøllefrøene også. Sandleker og nusselig porselens-sett :) Det var stor stas det! Og ikke nok med det, men hun hadde med såpebobler også, og akkurat det er rett og slett himmelrike for knøttene :)







Sandleker var perfekt ettersom twinsa fikk sandkasse i går. Og sandkasse+solkrem+twinsa, det betyr badekar+mye såpe til kvelden :) Og det har de neimenn ikke noe imot heller.



Og en liten hilsen fra rosebusken som har tatt fullstendig av de siste dagene. Den er så fin atte :)




Roadtrip!

Yepp, nå skal vi på tur igjen. Ikke alle sammen, men meg og Tiril. Målet er å gjennomføre en skikkelig god gammeldags roadtrip ved bruk av kart i papirformat (ja, gammeldags ikke sant?) og uten altfor mange faste holdepunkter og planer underveis. En opplevelsestur med andre ord. Målet for turen er Stavanger, det er det eneste som er spikra. Blir koselig å besøke gamle-nabon igjen :)

Turen går i grove trekk slik: Fra Larvik, via Skien og opp gjennom Ulefoss, Bø og Seljord (muligens med en avstikker nedom Dalen), videre over sørlige deler av Hardangervidda (Haukelifjell), før vi triller nedover mot vestlandskysten via Sauda. Så blir det kanskje en svipp utom Haugesund og muligens Karmøy eller Bømlo, før vi følger kysten mer eller mindre nedover mot Stavanger. Det blir med all sannsynlighet minst en overnatting på vei nedover, men hvor, det vet vi ikke enda. sånt tar man på sparket :) 

I stavanger blir vi en natt eller to, og mens Tiril besøker venner, skal mor sjøl ut og rote seg bort i omegnen. Blir så bra så! Om vi har tid, så kan det hende vi sniker oss en tur med båten innover Lysefjorden også. Men det gjenstår å se om vi får somla oss til.

Hjem fra Stavanger kjører vi kysten rundt sørlandet. Og forhåpentlig blir det til en stopp hos Gryen vår ved Kristiansand.

Vi reiser på Mandag morgen antagelig, og må være hjemme igjen senest fredag, for da setter vi kursen opp til Finnskogen og skal møte resten av flokken der oppe. Så her gjelder det å ha tunga rett i munnen og ikke rote seg FOR mye vekk. Og derfor har jeg tenkt å få tak i et eksemplar av NAF veibok, for med den burde ikke en gang jeg klare å rote meg vekk. Og jada, jeg har gps på telefonen om behovet skulle melde seg. Så hjem kommer jeg alltids :)

Jeg skulle gjerne hatt med hele familien på turen, men nå er den eldste og de to mellomste på hedmarken fram til den 28. og de to minste er ikke helt store nok til å sette pris på en slik roadtrip, så de har det best hjemme i pappas og bestemors varetekt. Pappan skal jobbe, så han kan uansett ikke være med oss. Det blir himla rart å være borte fra de små så lenge, men jeg må vel snart klare å innse at pappan og bestemor er fullt i stand til å ta godt vare på elsklingene. At Tiril tør å bli med på en sånn vimsetur er nesten et større mirakel enn noe annet, men jeg tror vi skal få en fin tur jeg. Hun liker ihvertfall å kjøre bil, så det blir nok bra hehe.

Hvis noen har noen tips om steder vi bør se, ting vi bør gjøre, eller om noen har lyst på besøk om de bor langs (eller noenlunde langs) ruta vi skal legge ut på, så bare rop høyt :) vi er åpen for det meste vi :)

Noen bilder fra den siste tiden her hjemme kan vi slenge med på slutten. Så fint vær som det har vært nå, så har bloggen desverre måtte lide av tidsklemma. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å sitte og skrive på pcn når jeg har kosa meg ute i sola :)

 Vannspreder-moro! med noe hullete bøtte...?


Klatrerosa vår blomstrer hemningsløst :)


Lilleprinsessa fikk håndlaget hårpynt i posten i dag, lagt av kjempeflinke Gerd. Vi har ikke fått snuppa til å stå rolig lenge nok til at vi har tatt bilde av alle de fine spennene hun fikk, men det kommer :) Og broren var like begeistret for spennene, så han får lov å bruke de litt han også hehe.

To møkkete og lykkelige unger i hagen :)

Nok en liten skjønnhet som blomstrer i hagen. Det er nesten som en oppdagelsesreise å oppleve en hage første gang, slik vi gjør i sommer. Det dukker opp noe nytt hele tiden. ikke minst masse masse knallrøde markjordbær :)

Her har vi bror med spenne i håret ja ;) Og favorittmaten - grillet maiskolbe!

Ved trappa ned til naboleiligheten er det en liten haug med sand. Og det er god nok sandkasse for våre små tydeligvis. Der er det stas å holde på - LENGE.

Da mamma luket i hagen måtte småttingene hjelpe til. Og Storm fant ut at en teskje var utmerket til å luke i rosebedet med

Og ugress og jord er moro å lage lekemat av :)


To uker festival - stort sett i bilder

Da er vi vel hjemme etter to uker med festival i Danmark. Tre festivaler (med overlapping dog) er overstått, og det meste gikk etter planen :) Vi kunne godt kjørt på med noen uker til med festival, men jobben kaller her hjemme, så det er jo ikke noe alternativ.

For de som ikke har hørt om Nordsøfestivalen og Danmarks-treff, så kan jeg kort fortelle at begge festivalene er for skolekorps, med musikkglede og moro som hovedfokus. Forskjellen på de to er at Nordsøfestivalen innebærer konkurranser, mens Danmarks-treff ikke har konkurranser. Ellers er vel konseptet så godt som likt. Nordsøfestivalen feiret 25 års jubileum i år, og Danmarks-treff har holdt det gående i fire år, så noe erfaring må vi vel si å ha fått disse årene. For festivalene drives av vår familie, altså tre generasjoner Rasmussen/Triger. Min far er hjernen bak, i samarbeid med Eigil Frost hos Euro Tourist i Aalborg, og jeg og min bror Kjeld Erik har vært med fra starten. Så kom våre ektefeller inn i driften, og etterhvert som barna vokser til så får de også "obligatorisk sommerjobb" i festivalen. Moro for hele gjengen :) Det blir rett og slett ikke sommerferie uten festival for oss :)

I år overlappet festivalene ganske mye, så første pulje avgårde var oss Trigerne, med Anders på slep. Et par dager senere kom resten av gjengen nedover - og så var det fullt kjør i en uke med hele 19 skolekorps på Nordsøfestival og totalt fire (eller seks - hvis vi teller med samarbeidskorps) på Danmarkstreff. Og i stedet for å ramse opp hva vi har holdt på med, så tar vi det via bilder med kommentarer tenker jeg. Litt mer lettfattelig det, eller? Vi innså i år at vi er litt for dårlige til å ta bilder, men nå som mor sjøl har investert i nytt Nikon speilrefleks-kamera, så skal ting bli så meget bedre (det er mulig jeg skryter på meg nå, men jeg har ihvertfall en plan om å bli bedre til neste år)

En veldig stolt bestemor på båten, sammen med en veldig aktiv liten Ariane. Allerede her burde vel bestemor-barnevakten innsett at hun sto framfor to aktive uker ;)




Første morgen i Blokhus ble naturligvis innledet med en god frokost før de første korpsene ankom.

Og i Danmark kan man få kjøpt NATURLIGE agurker - ikke med påtvungen rett EU-standard. Så naturligvis måtte vi kjøpe de mest krokete og krøllete agurkene vi fant.

OK, vi har dansk sjokoladepålegg OG tøffe agurker....valgets kvaler for Anders. Åh pyttsann, vi tar sjokoladepålegg MED tøffe agurker! Og ja, han likte det...sært..veldig sært.

Etter frokost rigget vi kontoret og hoppet i uniform alle mann. Røde kjeledresser hører Danmarkstreff til, og blå hører Nordsøfestivalen til. På grunn av overlappingen i år, har vi vinglet mellom kjeledressene, men det er helt greit. Særlig om det regner, for da kan vi skifte til tørr dress innimellom ;) Ser det bra ut? nei kanskje ikke. Men du allverden så praktisk og komfortabelt :) Vi likær kjeledressene våre vi :)

Skiltet kom på plass ute ved veien - og ja, sola skinte. Men det gikk over utover i uka.

Her står da alle sammen - inkludert Theo som ikke var i rød-dress, og venter spent på første buss. For bussfangst er et av høydepunktene på festivalen. Det er vill kamp om å komme først til bussen og ønske dem velkommen. For det skal man jo! Det er ingen busser som skal ankomme uten at vi er der og ønsker dem velkommen så de vet at de er i trygge hender helt fra starten. Og - jeg huka den første bussen hihi. Bare fordi jeg skulle lære opp Anders, og fordi jeg ikke får fanget flere busser etter den første, for da er jeg på kontoret og gir informasjon til de som kommer.

Kine fant en sjelevenn i blomsterpotta. De matchet perfekt.

Siden vi bare hadde to korps de første par dagene, så var det meste ganske stille og rolig. Dermed ble det god tid til å leke med tvillingene. Og storesøster syntes nesten boblene var enda mer moro enn tvillingene syntes. Og huska var ikke så rent lite moro den heller tror jeg ;)




Så kom regndryppet. Men Tiril holdt stilen på bussvakt - med paraply

Så var det klart for Nordsøfestivalen. De fleste av oss endret til blådress, og vi økte bemanningen med resten av familien pluss to arbeidsvillige og positive jenter fra Kongsberg-området. Og May-Linn da, men hun er å regne for familie :)

En del av jobben er å bære ut frokost til alle korpsene om morgenen, og det gir ganske mye tomme kasser i løpet av uka. Vi satte de i et lite uterom utenfor kontoret, og der fant May-Linn og Finn Magne ut at det var fint å sitte i le når man skulle røyke. Nåja, det var veldig fint, sånn bortsett fra at de ble sittende fast der inne hehe. De var akkurat litt for brede over baken til å komme seg ut. Så grunnen til at bildet er litt uklart er at jeg lo så jeg grein mens jeg prøvde å få tatt bilde av dem.

Når korpsene hadde fått frokost, måtte troppene mates også, og festivalsjefen ser nesten våken ut her ;)

I år hadde vi en "grand opening" av festivalen på torvet i Blokhus. Det var i regi av Destinasjon Blokhus, som ønsket å skape enda mer blest om disse korpsene som springer rundt og tuter i gatene en uke hver sommer. Kjempestas! Det var sjonglører, musikk, taler og sågar avfyring av den 200 år gamle kanonen Blokhus bruker til å skyte solen ned i havet med, hver kveld hele sommeren. Det smalt, det røyk, og festivalsjefen (pappa) som fikk lov å fyre av kanonen, hadde heldigvis vett på å holde for ørene. Ellers ville trommehinnene møttes på midten antagelig ;)

Fårup hører også med til festivalen. Både for korpsene og for oss. Den dagen er det bare avslapning og kos. Tvillingene kjørte runde på runde på runde med småtass-berg og dalbanen, og var nesten ikke til å få med hjem.


Stor familie krever stor hoppepute. Tiril har forsvunnet her, men hun var ett eller annet sted i nærheten hun også tror jeg :)

Hyggelig burger-middag i Fårup, sammen med gamle venner. Roar har vært bussjåfør for noen av våre korps i mange mange år, og det er ekstra stas når han tar med seg familien. Ungene våre gikk utmerket overens, og var til og med naboer på hotellkomplekset. Roar har jeg kjent siden jeg var bitteliten, så det er alltid moro når han kommer med LRT-bussen på festival :)

Jarle er en annen bussjåfør som har vært hos oss flere ganger, og det er også alltid like hyggelig da han dukker opp. Og han er da en utmerket reklame for isen i Fårup :)

Vi har som sagt ikke vært så veldig flinke til å ta bilder, så vi burde egentlig skamme oss. Men selv om vi ikke har bilder av all moroa, så har vi hatt det svært så artig underveis :)

Kine fikk æren av å være med Arendal Guttemusikkorps ut til Hune hvor de holdt marsjoppvisning ved kultursenteret. Det var flere av oss som mer enn gjerne ville være med, men vi var opptatt på annet hold. Vi har en videosnutt av oppvisningen, men den må vi prøve å laste opp i et annet innlegg.

Da Nordsøfestivalen var ferdig, var det tid for en ny runde Danmarkstreff, med to nye korps. Og det ble jo den rene avslapningen etter en hektisk Nordsøfestival.

Gjengen ser LITT skeptiske ut til å ta fatt på en ny runde - men det tror jeg kommer mer av klokkeslettet enn av at vi faktisk skulle ha mer festival


Her er et glimt fra Vaulen og Kvaleberg sin konsert i Aalborg. Kjempeflinke :)


Den rolige festivalen ga også rom for besøk fra reservefamilien fra Spørring. Conny, Ann-Charlott og Kim kom oppover og ble en natt hos oss. Det har nærmest blitt tradisjon, og er like hyggelig hver eneste gang :) Jeg og Conny fikk til og med tid til en liten avstikker til et blomstersenter, og det er alltid like moro :)

Og nei, det er ikke Conny som har shoppet. Det er nok meg ja...huff hehe



Den dagen de kom, var den mest vindfulle dagen under hele festivalen. Du dæsken som det blåste! Og i den vinden skulle vi ut og marsjere med korpsene våre. Men det var ingen sure miner der. De gjorde en svært så god figur i opptoget, sammen med Brovst Pikegarde. vel nede på stranden skulle kanonen avfyres for første gang for sesongen, og det var komplett umulig å ta bilde av det, siden vi nesten blåste over ende. Så de eneste bildene fra det øyeblikket er disse to forblåste strandbildene.


Den dagen begge korpsene våre var i Faarup, så fant vi ut at vi like gjerne kunne ta en tur til Løkken, siden vi ikke hadde rukket å være der så langt i festivalen. og da fikk pappa - i en alder av 76 år - kjørt gocart for første gang i sitt liv. og slik som han koste seg. Vi jentene brukte tiden til å shoppe og besøke Bolcheriet i stedet. Helt grei fordeling :) I tillegg kjørte vi stranda fra Saltum til Blokhus, for det hadde aldri Anders vært med på før (oi, regnet jeg Anders som en av jentene nå? Jaja, det er ganske vanlig det)

Som seg hør og bør ble festivalene avsluttet med en finere middag på Restaurant Nordstjernen. Nydelig mat, fantastisk service, og flamberte crepe suzettes :) Perfekt finale :)





Disse to ser ut til å ha vært LITT for lenge ved vinbaren...? fantastisk sløvt bilde av far og datter hehe





Dagen etter satte vi kursen hjemover igjen, og spiste oss som vanlig hele veien fra Hirtshals til Larvik.






Ariane er en av jentene allerede. Taxfree katalogen er stor stas å lese!


Nuhvel, det var festivalene i korte trekk og altfor få bilder. Men du allverden så vellykket og moro det var! Når både vi og 99,9% av korpsene var fornøyd, så kan vi trygt si - VEL BLÅST!























So much to do og slikt

Det er en nydelig dag på Verningen i dag. Herlig varme i sola ute på trappa. Rett og slett til å bli i godt humør av :) Men mens jeg satt der i morgensolen og filosoferte, så så jeg jo også alle de tingene som må gjøres i hagen. For hagen her trenger litt TLC denne sommeren. I utgangspunktet er det en kjempefin hage med pen beplantning, men den har kommet litt ut av kontroll de siste par årene tror jeg. Så her må det spade og ugressfjerner til, og en haug med strips for å temme den elleville klatrerosa på verandaen. Den er stappfull av knopper, og vokser i et forrykende tempo, så den må stroppes fast før blomstring så den ikke skal knekke av sin egen vekt.


Blomsterbedene bærer også preg av litt lite vedlikehold, så her må det kraftig ugressbekjempelse til. Men jeg er klar for den utfordringen. Her skal det lukes og plukkes og plantes litt nytt her og der. Men jeg må innrømme at tanken slo meg da jeg så de enorme duskene med ormegress over alt...kanskje jeg bare skulle dyrke ugress og late som om det er meningen at det skal være sånn? Nåja, det ser jo faktisk pent ut med ormegress, men jeg tror kanskje ikke naboen ville vært kjempeglad da min kreative hagebruk krabbet over tomtegrensa og etablerte seg i hans hage. Like greit å bekjempe det her først som sist tenker jeg.


Det står en gammel sandkasse i tre nede i hagen også, som jeg har store planer for. I dag er den fyllt med villbringebær-kratt, men det ser ut til at det blir lite bær på det. Så det fjerner jeg heller og planter et epletre med blomsterbed og hellegang rundt. For epletre er det ikke her, og det er jo stas for ungene. Og så har jeg så lyst på syrin...jeg har fått helt hangup i syrin om dagen. Her i hagen er det ikke noe som en gang ligner på syrin, og neimenn om naboene har syrin som vokser inntil tomta vår heller. Så jeg tror jeg må plante. For jeg VIL HA! Det lukter jo så nydelig :)

Nåja, jeg får stikke fingeren i jorda litt her. For jeg må innse at alt dette hagedillet, det har jeg ikke tid til akkurat nå. I morgen reiser vi til Danmark for 14 dager med korpsfestival igjen. Først Danmarkstreff, så Nordsøfestivalen og Danmarkstreff i skjønn forening en uke, og så enda litt mer Danmarkstreff. Vi skal ikke spille - vi driver festivalene sammen med min familie. Og i år feirer Nordsøfestivalen 25 år! Det er helt merkelig å tenke på hvor utrolig mange norske, danske og svenske korpsunger som har vært i vår "varetekt" i Danmark disse årene. Det er ikke så rent få! For alt jeg vet så kan jeg ha blogglesere som faktisk har vært på Nordsøfestivalen en gang i tiden. Artig :) Etter 25 år går jo mye på autopilot, men det er utfattelig mye logistikk som skal til allikevel. Om det ser enkelt ut på overflaten, så er det rett og slett fordi det ligger store mengder jobb bak, slik at ting skal flyte godt da det braker løs. Brodern er en racer på Nordsøfestivalen sitt bakgrunnsarbeid (og for den del utførelsen da vi først er i gang), mens jeg er ansvarlig for at Danmarkstreffen skal gå som den skal. Danmarkstreffen er en mye yngre og nyere festival, men sydd over samme lest som Nordsøfestivalen, bare uten konkurranser. Så det krever logistikk der også. Så nå må jeg i gang med papirarbeid. Jobblister, busslister, info til korpsene som kommer og så videre og så videre. Sånn erre bare, og faktisk er det ganske moro også :)

(åh...farmorstolen står her borte også...og den er ikke ferdig enda...skulle ha fikla litt med den også kjenner jeg....ETTERPÅ ja!)

Siden sist - og velkommen inn

Det har blitt smått med blogging i det siste, men sånn er det da det er fullt opp med andre ting som må gjøres først. Men nå skal jeg ihvertfall få oppsummert litt av de siste dagene.

For to dager siden hadde Theo bursdag. Fylte hele 9 år, den lille tassen vår :) Og det måtte jo feires med is og spesialbestilt tiramisu ala Anders. Og de som spiste opp hele herligheten var twinsa og Kine.

Twinsa har i det minste lært å dele - men den delingen gir ganske interessante resultater når man ser på klær, hår og ansikt etterpå hehe. Men de er søte med et tynt islag over seg også de altså. Vi har forresten innført en ny regel, som bare gjelder tvillingene. Hvis en av de stjeler noe spiselig, så må de dele med den andre tvillingen. Ja, for rett skal være rett, har de først knabbet noe, så må jo begge få smake. kanskje ikke helt pedagogisk riktig, men det ER viktig å dele!


Kine klarte ikke å begrense seg da det bare var litt igjen av tiramisuen. Så hun tok like gjerne hele sleiva fatt for å grafse til seg restene. Det er kanskje ikke så rart Anders ser litt skeptisk ut i bakgrunnen der?

En som ikke deler er hun under her. Hun fikk kloa i sin egen colaflaske med "Prinsessa" på. Og den var det IKKE snakk om å dele nei hehe. Og det skal sies at hun valgte den ut selv. Godt med selvinnsikt, Tiril ;)

Ariane ville gjerne male et bilde i bursdagsgave til Theo, men det ble fryktelig slitsomt i lengden, så hun sovnet oppi både maling og bilde. Men hun var så godt som ferdig da i det minste :) Maling må være noe av det smarteste vi har kjøpt til tvillingene, for de elsker å male og tegne begge to, og kan holde på i timesvis :)

og så er det viktig å pynte seg da det er bursdag. I søt kjole og skikkelig loslitt rød cowboyhatt med en rest av hvit fjærkant (Gry, kjenner du igjen den?)

Så hva skjer sånn ellers her på morran? Ikke stort. Jeg sitter og koser meg mens tre er på skolen og fire fortsatt sover. Vent, FEM sover. For ikke en gang katta er interessert i å snakke med meg. Han sikla en flekk på sofaen, og så slokna han også. Ja, katta sikler...fantastisk :P

Verdensproblemer har jeg svært så lite av i dag. Det eneste problemet mitt er at jeg ikke får bestemt meg for om jeg skal ha gardiner på stua eller ikke. Vi har elektriske persienner på alle vinduene, så det er ikke nødvendig for å stenge lyset ute ihvertfall, men så var det dekor-faktoren da. Jaja, jeg har prøvd å bestemme meg i snart en måned, og har enda ikke funnet noen løsning på det gigantiske problemet mitt. Så enn så lenge er det ikke-gardiner som gjelder ihvertfall. Deilig å få inn mest mulig lys.


Og så et lite glimt fra heimen. Det er vel stort sett første bilder fra ny-huset tror jeg? Litt treig der også ja. Sånn er det bare. Det første rommet er gangen, som jeg er veldig glad i :)

Som sagt, velkommen inn til oss :)

Fineste skapet! Det skulle han som bodde her bare kaste, og det skulle ikke jeg ha noe av. Så skapet ble adoptert av meg. Jeg har ikke en gang behøvd å gjøre noe med det, for det var fint og hvitt fra før av. Og har masse masse oppbevaringsplass. Det eneste jeg la til var den lille skrifta på døra, og selvfølgelig en av mine utallige Buddhaer på toppen. Den gullfargede dingsen som stikker fram ved siden av skapet er forøvrig en anti-luftverns-hylse. Altså en gigant-patron som har vært brukt til å trene på å skyte ned fiendtlige fly. Den har IKKE vært brukt i ekte krig altså. Men du allverden for et artig paraplystativ ;) Det er litt av et samtaleemne da folk ser den, for ingen skjønner helt hva det er. Den er tung som bly og av massiv messing, så den står stødig også. Jeg har en mindre en av samme type også, og den brukes som blomstervase. Jeg har da aldri sagt at jeg er normal heller jeg?


Denne beskjeden møter ungene våre da de står opp om morran og kommer ned trappa. Det er et forsøk på å stoppe morgengretten-kranglingen FØR den setter i gang. Om det lykkes? Nei, overhode ikke. Men det ser tøft ut i det minste ;) Jeg skrev også "Smil - det smitter" på tavla på kjøkkenveggen. Og et par timer senere hadde et lyst hode lagt til, med stor rød skrft: "Gjesping også". Nåja, så er de kanskje ikke morgenfugler de ungene mine, men skjønne er de hehe.

En gammel kommode og et avlagt speil gjør nytten i gangen. Det kan jo noen ganger være en fordel å se hvordan man ser ut da man går ut døra. Og føler man ikke for det, så er det jo bare å snu ryggen til? Litt råååsa måtte også til i gangen, og min bedre halvdel er veldig klar over at det bare er ekte mannfolk som liker rosa. Så han liker pynten i gangen. Og vær så snill å ikke fortelle ham at den kommentaren om ekte mannfolk og rosa bare er hjernevasking for at jeg skal få viljen min. For det fungerer serru! HYSJ!! Både bokstaver, lysestaker og lys er forøvrig fra Nille. Veldig mye fint der nå om dagen.

Orkideene trives tydeligvis like godt som vi gjør, her på Verningen. De blomster, blomstrer, og blomstrer litt til. Denne stakkaren holder på å tippe over av alle blomstene, men vakker er den ihvertfall.

Et lite glimt av neste rom skal dere få også, for her har vi det tøffeste gulvet i hele huset. Kjøkkengulvet er av larvikitt, og det skifter farge med belysningen. En annen ting er at gulvet tar livet av alt av glass og kopper om man skulle være så uheldig å miste noe. På et normalt tregulv kan man jo være heldig så ting overlever, men ikke på et larvikittgulv. Gulvet vinner hver gang. Og når noe først knuser der, så er det ikke bare enkelt å finne alle glassplintene fordi gulvet også glitrer litt som glassplinter. Nuhvel, gulvet er så stilig at litt knusing er HELT greit, spør du meg.

Nå skal jeg gå tilbake til mitt nye prosjekt. Prosjekt farmors stol. Det kommer jeg tilbake til senere. Her blir det en seriøs makeover av farmors gamle lenestol. Så jeg håper bare jeg får til det jeg prøver på. For om jeg lykkes, så blir det den kuleste farmorstolen i verden :) Sånn den er nå så er den grønn, brun og urimelig loslitt ihvertfall hehe.




Peter Wessel Festivalen 2013

Ting tar litt tid da man suser vekk  minnekortleseren gitt! Men nuh er bilder klare fra Peter Wessel festivalen forrige helg. En super helg med strålende vær, flinke unger, energiske voksne og mye dyktige mennesker generelt sett.

På Lørdag delte vi deltagerne i to grupper, hvorav den ene gruppen dro til Jippi Lekeland først og den andre gruppen fikk fantastisk instruksjon av Røshnes i Tjøllinghallen først. Utpå dagen byttet de plass.

Naturlig nok følger bildene mine Tjodalyng Skolekorps sine aktiviteter, siden det var der jeg var store deler av tiden. Og de startet med Røshnes-instruksjon fra morgenen av. Og for en instruksjon! Ungene lærte å spille på gehør, og med 80 barn i Juniorkorps-alder, så var det helt fantastisk hva disse gutta klarte å få til! De hadde 2,5 timer med instruksjon, og på den tiden lærte de å spille to New Orleans-jazz stykker og Idas Sang utenat. Og det råeste av alt - de spilte det kjempebra! For et trøkk! Ungene virket kjempefornøyde og ikke så rent lite stolte over å ha fått til noe sånt på så kort tid. Og med god grunn :)



Den minste barytonisten på bildet under er Theo. Han storkoste seg enormt!

Kjempeskolekorpset i aksjon! Moro for ungene og moro for alle som hørte på. Og det så jammen ut som om Røshnes-gutta syntes det var kjempemoro også :)

Noen av trommisene fikk egen instruksjon av Martin fra Haukerød. Blant annet våre egne trommiser og en trommegruppe fra Elverum drilltropp. Og de var også helt rå! Instruktørene vi hadde var rett og slett av ypperste klasse, og hadde et tak på ungene som var helt utrolig. Emma står forøvrig ytterst til venstre på bildet under - den eneste med stortromme.

Da ungene våre var ferdige med instruksjonen, så fikk de en nysmurt baguette og juice på vei ut av Tjøllinghallen, før turen gikk videre til Jippi Lekeland. Jeg hadde ansvaret for aspirantene våre, og siden noen av de skulle videre på fotballcup, så fikk jeg med meg tre stykker, Theo og de to jentene. Verdens søteste unger å ha med seg på tur :) Skikkelig sammensveiset gjeng som var ekstremt opptatt av å inkludere alle i gruppen sin hele veien.

Skolekorps-unger i vill fart inne i Jippi Lekeland



De tre aspirantene våre i fritt fall nedover sklia :)

På kvelden var det grilling i skolegården, og en konsert hvor ungene fikk vise fram hva de hadde lært på instruksjonen på dagen. 160 unger - og en helt utrolig musikalsk opplevelse! De fikset det perfekt, og det var ikke bare jeg som var mektig imponert :)

Trommegruppa fikk også vise sine kunster, selv om de var litt amputert fordi Elverum-jentene ikke var til stede. Men du allverden som de leverte allikevel! Helt rått :)



Etter konserten valgte noen av korpsene å gå en marsjrunde som felleskorps. Et gigantisk korps under ledelse av Martin fra Haukerød. De fikk tråkket seg en skikkelig runde rundt Husebyløkka til publikums store glede. Men da de kom tilbake var de godt slitne også ;)

På kvelden var det klart for sangkonkurranse, hvor korpsene kunne delta med å skrive og framføre en Peter Wessel festival-sang. Mye kreative innslag var det ihvertfall. Bak miksepulten var blant annet Caroline fra hovedkorpset vårt, og en gjeng andre fra hovedkorpset hjalp også til.

Her er Tjodalyng-ungene i gang med sin framførelse

Vi hadde også en helt super konferansier - Espen. maken til energi og tak på ungene har jeg sjelden sett. Og jeg ergrer meg enda over at jeg ikke rakk å ta bilde av ham da han danset fugledansen. Fantastisk hehe!

Så ble det til slutt full fres på dansegulvet med diskotek - og hvem er midt i gjengen i hvit t-skjorte? Joda, Espen ;)

Søndag startet vi dagen med frokost før vi tok med oss ungene til Ula. Først marsjerte de en runde og spilte for folket der nede, halvparten av korpsene gikk i byggefeltet og halvparten gikk på campinga.  Og så var det klart for bading på storstranda i Ula. Norges svar på syden. Ungene koste seg, og noen (deriblant jeg) ble en ørliten skvett solbrent på nesa. Men været var fantastisk ihvertfall, selv om vannet var iskaldt.


Etter litt tid på stranda bar det opp igjen til skolen for å skifte til uniform, før festivalen ble avsluttet med en oppmarsj fra Torget til Bøkeskogen i Larvik. Bildet er av Tjodalyng Skoles Juniorkorps, drilltroppen fra Elverum og bakerst hovedkorpset til Tjodalyng. Kjempemoro å få" låne" en diger drilltropp til oppmarsjen :)

...og her gikk kamera tom for strøm gitt... Men jeg kan fortelle at innmarsjen i Bøkeskogen gikk strålende, i solskinn og med masse publikum. Og hovedkorpset holdt en flott konsert etterpå.

For å oppsummere helga: Kjempeflott arrangement, vellykket for både store og små. Og for en enestående gjeng arbeidere vi hadde! Den frivillige innsatsen var super og jeg tror faktisk de som hjalp til koste seg også :) Vel blåst, Tjodalyng Skolekorps. Vi gjentar suksessen til neste år :)

PW avspark :)

Da er Peter Wessel Festivalen offisielt i gang, med haugevis med glade korpsunger og ledere. Moro :)

Korpsene ankom i går kveld, og ble innlosjert på sine respektive sovesteder, før vi hadde et ledermøte med litt informasjon. Utover det var det ikke så mye aktiviteter for korpsene, siden vi ikke startet før kl 19 på kvelden, men i dag blir det fullt kjør med instruksjon, Jippi Lekeland, grilling, sangkonkurranse og disco. Vi gleder oss! Foreldrene er bare store smil i solskinnet de også, så dette ser ut til å bli en veldig bra festival. Litt bilder fra i går:

Junior-jentene våre fant seg fort en plass i kroken :)


Flinke jenter i kiosken

Flere flinke jenter i "loddbua"

Vår veldig dyktige Gro i sekretariatet holdt tråene samlet ved ankomst

Kveldsmat for Tjodalyng sine Juniorer

Sponset av Pågen (takk Elverum Drilltropp)

Styret bidrar effektivt med påfylling av snacs og slush

Smestad tok kveldsmaten utendørs i sola

Sekretariatet i aksjon :)

Vi var hjemme klokka 1 i natt, og på plass igjen 7.15 i dag, akkurat slik vi liker å ha det. Men jammen kom vi til låst dør. Eller...Finn Magne kom til åpen dør, og smekka den igjen rett foran nesa på oss andre. Makan til festivalsjef liksom. Men været var jo strålende det, så vi led ingen nød allikevel ;)

Kjøkkengruppa var i full gang da vi kom - flinke damer!

Og disse to var på telefonene med en gang de slo opp øynene. Snakker om innsatsvilje :)

En hyggelig detalj i dag var at Østlandsposten hadde skrevet et innlegg om festivalen i dag. De har blitt helt utrolig flinke til å fremme korpssaken de siste ukene. Thumbs up for ØP!


Yes, da er det ikke noe mer blogging akkurat nå, ut og løpe og samle sammen noen aspiranter :) To be continued :)

Still alive!

Det er vel nå man bare må beklage den totale mangelen på blogging, men det har vært en skvett hektisk her de siste dagene. Siste flyttelass har blitt kjørt fra Kjerringvik, så nå er vi (heldigvis) ferdig med det huset. Plassen var flott..men..njah, det var vel visse omstendigheter man gjerne kunne vært foruten. Vi bor jo ikke langt unna, så folka der kan vi fortsatt besøke rett som det er :)

Eksamenspresset har vært helt oppunder taket, med fire skriftlige eksamener forrige uke, og to STORE muntlige denne uka. Så bøkene er min beste venn, og alt annet får bare vente til eksamen er over. Skriftlig eksamenene var egentlig en underlig affære. Ihvertfall tre av dem. Jeg nevnte jo her at jeg tok norsk-eksamen i en kirke. Ja, nynorsk på fredag foregikk på samme sted det også. Denne gangen var jeg forberedt på det, så jeg klarte å ignorere ikoner og hellig stemning under arbeidet. Men da var det selvfølgelig noe annet som skjedde. En ungutt som skulle ha eksamen, kom med pc - uten strømkabel eller noe. Han SKULLE ta eksamen på pc!! Og det var ikke verdt å diskutere en gang. Neivel, det er jo greit. Men strømkabel er en plan da eller? Neida, strømkabel mente han da at eksamenslokalet burde holde. Vi levde jo i en moderne verden! *jeg holdt igjen alt jeg kunne for å ikke le høyt på dette punktet* Utrolig nok var det en med maken pc, som så seg lei på maset, og lånte ham pckabel og skrev for hånd selv. Så kom informasjonen om at innføringen MÅTTE leveres for hånd. Kladde kunne man gjøre på pc - men eksamen skulle til syvende og sist leveres med håndskrift. Fyren reagerte ikke i det hele tatt. Før han skulle levere. Og fikk beskjed om at han måtte jo skrive den for hånd. DA ble det oppstandelse og vekkelse og alt mulig på en og samme gang skal jeg si deg! Så livlig har det neppe vært i det kirkelokalet før. Han ble eitrende forbanna, for hans moderne samfunn, det krevde neimenn ikke noe så avleggs som en ussel kulepenn nei! Han hadde betalt 800 kroner for  å ta opp igjen eksamen, så neimenn om han skulle nedverdige seg til å skrive 1000 ord for hånd. Min første tanke var at 1000 ord kanskje ikke en gang var verdt å levere...det var vel i korteste laget for en full eksamen.  Men, jeg hadde jo ikke lov å snakke i lokalet, så det var enkelt nok å ikke kommentere det. Det endte med at fyren klappa sammen pcn og traska ut av lokalet uten å levere eksamen i det hele tatt. Altså, det er greit å stå på krava, men den eneste som tapte på den reaksjonen var vel ham selv? Eksamensavgiften får han jo neppe tilbake. Nåvel...jeg var bare glad oppstyret var over, så jeg kunne levere mine gudvethvormangetusen ord og komme meg hjemover.

Eksamen dagen før var også litt spesiell, selv om vi da var i konferanselokalene i trelleborgveien, der vi har hatt utallige eksamener før. Det var bare ett rom i bruk denne dagen, og der var to ulike fag stuet sammen. Ikke noe rart med det heller egentlig. Men midt uti eksamen, eller rettere sagt et par timer ut i forløpet dundret det plutselig løs med "Glow" med Madcon i naborommet. Så høyt at vannstanden i colaen min sto og vibrerte. De eldre damene som var eksamensvakter ble umåtelig lange i maska, og alle vi andre ramla vel litt ut av det vi drev med vi også. Men så ble det stille like fort som det begynte. Helt til det begynte igjen. og igjen. Og igjen. Og vi hørte masse latter, skrål og skrangling utenfor lokalet også. Merkelig med så mye lyd da man holder på med eksamen. Da jeg var ferdig og hadde levert, rusla jeg ut døra, og ble møtt av gudvethvormange mennesker som satt benka i hallen utenfor og spiste lapskaus eller hva det nå var, mens de skavla og lo. Hmmmm..... godt planlagt å legge et kickoff eller hva det enn var til samme lokale og samme tidspunkt som eksamen? Neppe. To fulle busslaster med folk var det der. Hehe..jaja, en ting er sikkert - eksamenskontoret har overgått seg selv i dårlig planlegging denne gangen ;)

Helga har jeg bare tilbragt med bøkene, og skrevet notater for harde livet. Faktisk har jeg fått meg studieskade! Gnagsår og vannblemme på fingeren etter kulepennen!

Det må da bety at jeg har gjort en innsats ihvertfall. Og innsatsen betalte seg, da jeg hadde muntlig historie i dag. For det gikk - veldig veldig bra. Kunne ikke gått bedre faktisk :) Mens jeg har lest har gullungene (to av de ihvertfall) kost seg i balja på terrassen.



Opptakten til eksamen i ettermiddag var litt livlig, siden Emma skulle i bursdag med 70-, 80- og 90-talls tema samtidig som min eksamen. Hun måtte bare pent leveres en time tidlig, og det var greit for bursdagsbarnmamman (flott ord). Og først måtte hun styles selvfølgelig. Berta til mamman sin det :)



men, nå erre kvelden her i huset. EN eneste eksamen igjen - så er jeg offisielt FERDIG. Med mindre jeg stryker på ett eller annet da, men det håper jeg at jeg slipper. For nå føler jeg meg mer enn ferdig med dette årets pensum. Dette bildet er forøvrig tatt fra terrassen her hjemme kl. 00.13 i natt. Jeg tar det som et ganske godt tegn på at sommeren endelig er her :)




Vinn lyslenke!

Hvis dere går inn på denne bloggen her, så kan dere bli den heldige vinneren av en lyslenke fra WoW Effekt :) De er så vanvittig fine og kan brukes nær sagt over alt

Sleng dere med :)

Av alle merkelige...

Altså, jeg begynner å innse at jeg har mange rare hendelser i livet, som man normalt ikke skal ha. Eller kanskje det bare er jeg som oppfatter ting på en annen måte enn andre, og syns ting er merkelige selv om de er helt normale. Men dagen i dag nekter jeg å se på som normal altså! Nå skal dere høre..

Jeg skulle ha eksamen i dag igjen, denne gangen norsk skriftlig. Og det startet fint i går kveld med at bøkene mine var søkk vekk. Og vis meg den som frivillig tar eksamen i norsk uten å ha pensumbøkene tilgjengelig. Det gjør ikke jeg ihvertfall. Så vi satte i gang den villeste jakten gjennom pappesker, bokhyller og alle tenkelige og utenkelige steder. Og etter å ha gått gjennom alt som enda ikke var utpakket (hvilket fortsatt er ganske mye), så fant jeg bøkene..en eller annen gjøk hadde puttet dem BAK sofaputa, antagelig i et forsøk på å rydde. Åkai, unger...hør nå her: Det er IKKE rydding å putte ting bak sofaputene eller under gulvteppet. Så, da skulle det være avklart ihvertfall.

Siden jeg kom helt i siste liten til eksamen i går, på grunn av endeløse nesten stillestående køer på E18, tenkte jeg at jeg skulle være smart i dag, og kjøre gamleveien til Sandefjord. Og det fungerte helt utmerket det. Jeg kjørte inn mot Tønsberg en halvtime før jeg skulle være der. Perfekt. Helt til jeg innså at gule sider hadde lurt meg kraftig. For den kjøreruta jeg hadde fått opp der, var ikke mulig å kjøre. På grunn av enveiskjøringer, sykkelstier og gud vet hva. Jeg skal ikke skryte på meg å være lommekjent i Tønsberg, og GPSen ville naturligvis ikke laste inn kartet. Så da måtte jeg bare prøve på egenhånd da. Jeg kjørte rundt og røra i gatene i Tønsberg sentrum en halv evighet, og da jeg endelig fant gata, så fant jeg ikke husnummeret. Jeg kikka på hver eneste husfasade jeg så, men neida. Akkurat nummer 11 var ikke der. Lettere oppgitt kjørte jeg inn til siden for å se om GPSen ville være så vennlig å laste inn kartet for meg. Men nei. Det var heller ikke en sjel å se noe sted, så det var ingen å spørre. Men så kikket jeg ut vinduet, og der - på KIRKEDØRA hang det en lapp med "Eksamen" på. HUH?? Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Men det kunne stemme med husnummeret, og klokka holdt på å løpe fra meg, så jeg måtte bare pent hive bilen inn på en parkeringsplass og springe inn i kirka. Eller vet du, man springer bare ikke inn i en kirke. Man går stille og rolig inn. Forresten er det ikke HELT en kirke..det er et bedehus...men når man ser på bygget så er det ganske så mye kirke over det. Og interiøret var absolutt kirke ihvertfall.


Og ganske riktig. I døra ble jeg møtt av en eksamensvakt. Og inne i kirka var kirkebenkene byttet ut med pulter og stoler. Det så...litt spesielt ut. Og etter ansiktuttrykkene til mange av de andre å dømme, så var de like overrasket som meg. Jeg har aldri i mitt liv hørt om noen som tar eksamen i en kirke. Ihvertfall ikke en helt vanlig videregående eksamen. Jesus kikka på oss fra alle mulige kriker og kroker, og englebasser var det nok av. Men, for all del, vi får tro at høyere makter var med oss under eksamen da, så vi får bra karakter alle sammen. Nei, jeg er ikke troende...langt ifra...men altså, når vi først var der, så..?

Jeg skal innrømme at lokalet virket veldig forstyrrende på tankegangen min ihvertfall. For jeg klarte ikke å slippe overraskelsen og fasinasjonen over valg av eksamenslokale. Jeg ville jo tro at det kunne være mulig å oppdrive et mer passende lokale i Tønsberg. Men jeg fikk da gjennomført eksamen i dag også, og var i grunnen ganske lettet da jeg kunne gå ut igjen. Jeg lurer litt på også, hvordan elever med andre religiøse bakgrunner trives med å sitte i kirken under eksamen. Blir ikke det litt rart da? Jeg tror jeg ville følt meg litt malplassert i en moske eller synagoge liksom. Jaja, det er mye rart man skal tenke på her i verden. Hvorfor de valgte lokalet skulle jeg forøvrig gjerne ha svar på. Så jeg må nok ta en telefon til eksamenskontoret en dag. Rett og slett fordi jeg er nysgjerrig.

De har forresten skrytt på seg uvær på Storm og Yr i dag. Og vi fikk tildelt ETT helt tordenskrall...ETT!!! Næmmen asså...vi som hadde gledet oss så veldig til litt skikkelig dunder og brak. NÅ skinner sola og det er ikke en sky på himmelen, så jeg tror løpet er kjørt for i dag. Forresten gikk jeg glipp av det ene skrallet også...for da var jeg i kirka ;)

Nuhvel, tilbake til utpakking, for i morgen er det atter en forbredelsesdag til eksamen. Det går ei kule varmt her om dagen ja :)

1-0 til dyskalkulien

Den langvarige stillheten fra oss, er rett og slett på grunn av at den verste eksamensuka mi har startet nå. I tillegg til flytte-innspurt, så blir det litt lite tid til overs gitt. Merkelig, ikke sant?

Nåvel, i dag hadde jeg første skriftlige eksamen, og denne runden var det IKKE jeg som vant ihvertfall. For første gang har jeg opplevd å levere en eksamensoppgave hvor jeg ikke har svart på alle spørsmålene. Jeg er absolutt ikke imponert over meg selv. Faget i dag var matte, og det forklarer egentlig hvorfor jeg ikke svarte på alt. Jeg har dyskalkuli, altså tall-versjonen av dysleksi. Der dyslektikere ikke får helt styring på bokstavene, så sliter vi med dyskalkuli med å holde styr på tallene. Og i dag slo dyskalkulien til for fullt... da den virkelig slår inn, så blir det bare helt mørkt. Jeg kan gjerne sitte og stirre på samme oppgave i fem timer i strekk, men har jeg først kjørt meg fast, så får jeg ikke løst floka uansett hvor mye jeg prøver. Og det er noe så inni H**** irriterende! Jeg kan rett og slett ikke fordra å ikke få til ting jeg vil få til! Men på den andre siden er jeg på en måte glad det er dyskalkuli jeg har og ikke dysleksi, for jeg tror det er mye tøffere å ha dysleksi i hverdagen. Hverdagsmatte har jeg ingen problemer med i det hele tatt, men da det begynner å bli snakk om funksjoner, regresjoner og fandens oldemor, da takker hjernen min for seg. Slik som i dag.

Forøvrig har både jeg og Kine dyskalkuli, så det er tydeligvis smittsomt. Heldigvis har jeg ikke smittet de andre ungene..de er mattegenier alle sammen. Og glad er jeg for det :) Jeg og Kine stiller nok mye sterkere i språklige disipliner enn i matematiske ihvertfall. MEN, det er viktig å huske på at de som har dyskalkuli eller dysleksi ikke er dumme. Så langt der ifra. Det har ingenting med intelligensnivå å gjøre i det hele tatt. Det finnes sågar mensa-medlemmer som har dysleksi og dyskalkuli. Men, det er så fort gjort å bli stemplet som dum eller lat. Det har nok både jeg og Kine opplevd i mattetimen, og far i huset, som har dysleksi, har opplevd det i norsk-timen. Heldigvis begynner det å bli litt mer opplyste mennesker rundt omkring, som innser at dette faktisk ikke er en mental svakhet, eller hva man nå skal kalle det. Noen får bare dette, helt uten videre. Hvorfor, det er det vel ikke noen som vet enda, tror jeg.  Kanskje de finner ut av det en dag, og fikser en kur for det. Tenk så flott det ville vært *drømme*

Nåvel, i mine øyne så er a+a fortsatt ikke 2a, det er Å. Himmel, det har vi da lært for mange mange år siden i norsken... bokstaven Å kan skrives AA, og det har ikke en kart med matte å gjøre. Den som presterte å blande alfabetet inn i matematikken skulle jeg gjerne snakket et alvorsord med kjenner jeg.... det blir jo bare rør av sånt. Man blander da ikke gymtimen og historietimen eller? Eller gjør man det? Noen ganger har jeg innsett at det ikke er vits i å la seg overraske over miksing og triksing i skolefagene lengre.

MEN; selv om jeg gikk på en vaskeekte dyskalkuli-smell i dag, så kom det jammen positive dyskalkuli-nyheter i dag også! For Kine skal få utredning for sin dyskalkuli, og da blir det SÅ mye lettere for henne fremover. Det kurerer ingenting, men det kan bidra til at hun får hjelp som nytter. For det har så ufattelig mye å si hvordan undervisningen er lagt opp og hvor gode lærere man har. For det vi sliter med er ikke evnen til å lære, det er tallforståelsen rett og slett. Der andre sier at matte er logikk, så ser vi ikke logikk i det hele tatt. Det eksisterer bare ikke logiske sammenhenger i matte for oss. Og, tenk, kanskje det er vi som har rett! kanskje det ikke finnes logikk en plass? Kanskje dere andre har blitt lurt? Det KAN jo hende? *gliser konspiratorisk*

Jeg gleder meg ihvertfall til i morgen - Norsk eksamen! Yay da er jeg på min hjemmebane! Det skal bli en sann glede å levere noe som jeg vet jeg kan prestere godt i :)

Litt bilde øpdait (ja, det er sånn det skrives på min dialekt - trur eg) kan dere få på slutten.

Lille frøken Ariane så sitt snitt til å snike seg inn på søsters rom (tør ikke en gang nevne hvilken søster, i fare for hevnaksjoner), og prøvde litt sminke. Og hun var SÅ stolt over resultatet! Skal nok bli en kreativ makeupartist av hun her ;)

En av de siste dagene stakk vår gode venn og latino-smørsanger Don Tiril innom også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen...den jenta MÅ bare bli skuespiller. Hun har en helt ekstrem evne til å skape seg om til de merkeligste personligheter. Og de øynene der, de må jo kunne sies å tilhøre en smørsanger...eller vent nå litt..hva skjedde med de øynene?? hun er gærent skrudd sammen tror jeg.

Emma fikk et kreativt anfall da vi plukket ned de sørgelige restene av veggordet i gangen. Ungene fikk lov til å plukke det de ville av bokstaver og bruke de på veggen sin. Og for å være ærlig, så hadde jeg ikke forventet dette resultatet. Men, det er jo Emma det er snakk om, så jeg burde ikke bli overrasket. Bildet er det forøvrig broder`n hennes som har tatt, og ja, Theo fikk kjeft etterpå for å ha gått inn på rommet hennes. Hva er det med unger og terriotorier da?

Og vi savner ikke utsikten i Kjerringvik vi, for se hva vi har utenfor verandaen vår :) Nydelige solnedganger over fjellene (eller bergene..kollene..ja, de haugene borti horisonten der). Rett og slett vakkert var det :)





Fine fine dagen :)

Dagen i dag kan ikke sies å ha vært annet enn perfekt :) Heldige meg som har så fin familie :)

Jeg har altså bursdag i dag, og planen var egentlig å forbigå den i stillhet, siden jeg skulle tilbringe hele kvelden med korpset. Men helt stillhet ble det jo ikke da.

Stillhet forresten, korpset hadde rekrutteringskveld i dag, og jeg hadde sagt ja til å være med som vakt/hjelper. Og det kom masse spente 2. klassinger for å prøve instrumenter! Etter en times tid med masse lyd og happy unger, så hadde vi så langt 10 nye aspiranter registrert på lista vår, og det må vi si oss veldig fornøyde med :) Et pluss for meg var at ihvertfall en av de nye aspirantene var der fordi mora hadde lest blogginnlegget mitt og blitt overbevist om at det var greit å ha ungene sine i korps. Da er målet mitt oppnådd, EN ny aspirant er nok til at jeg synes det har vært en suksess :)

Spente unger og foreldre i gymsalen under rekrutteringskvelden



Etter rekrutteringskvelden var det møte i reisekomiteen, og til slutt tok jeg en snartur innom møtet til Peter Wessel-festivalen. Og så var det endelig tid for å dra hjem og finne sofaen. Og hjemme hadde det skjedd mye mens jeg var borte! På kjøkkenbenken sto dette:




I fryseren fant jeg denne lille sjarmøren:

Og i kjøleskapet fant jeg både hjemmelaget tiramisu og panna cotta!

Og hjernen bak godbitene i kjøleskapet var faktisk Anders! Ikke dumt å ha en svigersønn som går restaurant og matfag nei!



Så nå sjekker jeg ut herfra, og skuffer innpå dessert til den store gullmedalje :)

Les mer i arkivet » September 2014 » April 2014 » Januar 2014
trigerogtiger

trigerogtiger

36, Sandefjord

Finn Magne: 34 år, alltid optimistisk, eventyrlysten, bereist, øl-elskende (er det øl der? ja da drar vi!), tøff, praktisk, susete, uten stedsans. Tina: 38 år, bereist i Danmark, snakkesalig, eventyrlysten, nysgjerrig, susete, uten stedsans. sammen er vi dynamitt! se opp for eksplosjoner! Og om dette ikke var nok, så består galskapen også av: Kine: 17 år, kjent for merkelige hårfarger og en lett innsideblond holdning, med mange meninger om det meste og en egen evne til å snuble i ting som ikke eksisterer. Og hun snakker - HELE tiden! Tiril: 13 år, en liten knott med en latter som høres lengre enn til nærmeste naboby, sans for mote og interiør og alltid hastverk selv når hun har god tid. Og hun snakker også - HELE tiden! Emma: 10 år, en vaskeekte rødhåret hissigpropp med et hjerte av gull. Håndballspiller og ei fnisebøtte av de sjeldne. Hun snakker forøvrig OGSÅ hele tiden! Theo: 8 år, en skikkelig susekopp som antagelig hadde rotet bort hodet om det ikke var skrudd fast. Men en smart liten fyr, med masse godt humør og utrolig fantasi. Han snakker mye, men klarer ikke helt holde tritt med nivået til søstrene sine. Storm og Ariane: tvillingene på halvannet år. En herlig blanding av smil, latter, trass, rampestreker, kos og....SKRAVLING!

ch1ll.no - Den nye blogglisten
ToppBlogg - toppliste for bloggere Follow my blog with Bloglovin Norske blogger 4 - Page_Peel_350x350 Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits