Triger`n og Tiger`n suser verden

Jada, jada, jeg vet...treige på bloggefronten igjen. Men som alltid har vi en GOD unnskyldning. Vi har nemlig startet på et nytt eventyr! Og det har vært litt krevende og tatt litt tid,men nå serru, nå er det virkelig i gang :D

Som nevnt tidligere i bloggen så har vi vært i gang med prøverørsbehandling en periode. Det er jo ikke alltid ting går av seg selv, og det gjorde det neimenn ikke i dette tilfellet heller. Men, etter et par feilskjær så bestemte vi oss for å ta et nytt forsøk før jul. Og jadda! FULL POTT!!!

1. Desember ble to perfekte små embryo satt inn, og jammen...en drøy uke senere lyste det blå krysset mot oss. Og ikke i vår villeste fantasi ville vi trodd at vi rett før jul skulle få beskjed om at vi venter tvillinger!! TO små trigertigere jo!!

Svangerskapet har gått strålende så langt (jeg skal ikke skryte på meg at jeg IKKE har vært kvalm, men det følger jo med når det er to i magen), og as we speak så er jeg straks 22 uker på vei. Det sparker og romsterer i magen døgnet rundt og livvidden begynner å bli rimelig stor. Men det er bare koselig, for disse to var jammen ønsket og etterlengtet.

For noen uker siden fikk vi også vite hvem det er som bor i magen. Tvilling 1 er en liten gutt som skal hete Storm Julian. Og tvilling 2 er ei lita jente som skal hete Ariane Isabell. Snakker om full uttelling..en av hvert og greier. Det er nesten så vi ikke kan tro hvor heldige vi har vært.

Så i august blir vi en skikkelig storfamilie. Ungene gleder seg vanvittig til de små kommer, og de tre besteforeldrene er også elleville over familieforøkningen. Kjempekoselig :) Mine foreldre bor jo et stykke unna, men de sørger for telefonoppdateringer ganske så hyppig og følger med på alt som skjer. Mens svigermor jo bor i nabohuset, så hun får med seg alt som skjer på nært hold hehe. Heldige småtroll som får så snille besteforeldre.

Nuhvel, det var en liten speed-oppdatering på hva som har foregått her i det siste.

Og her er elsklingene, og magen:

Lille sønnen vår, Storm Julian

Lille datteren vår, Ariane Isabell

Og her bor nurkene inntill videre (bildet er tatt i uke 21+0)



I dag går turen til Neptune`s Cave så da får dere bare smøre dere med tolmodighet og vente på neste oppdatering

Kommentarer er altid hyggelig når vi blogger hint hint

Slæppåff dager i Alghero. Vi har i grunnen ikke gjort så mye fornuftig. Ikke at vi pleier å gjøre fornuftige ting på ferie, men nå har vi bare susa rundt og kost oss og kikka på ting og tang og rare mennesker.

Videoblogging har jo blitt det helt store for oss da, men vi får dra til med litt vanlig skriveblogg også bare for å ikke bli FOR fancy hehe.

Sånne steder MÅ vi bare gå inn. Er det en åpning i en vegg, så er det bare å rusle inn og se hvor vi ender. I dette tilfellet endte vi i gamlebyens sentrum forsåvidt, men det KUNNE jo vært noe mer spennende, ikke sant?

Her er en del av gamlebyen som ikke har blitt gjenoppbygd etter bombingen i andre verdenskrig. Det står noen sånne ruiner her og der i gamlebyen.

Trange smale smug er en stor del av Alghero. Og vi har vel snart ruslet i alle sammen i den gamle bydelen. Skjevt, gammelt og veldig sjarmerende.

jeg er skuffet over tørkesnorene....ærlig talt! De skal henge tvers over gata!!! her henger de jo inntil husveggen...det er ikke sånn det er i Lady og Landstrykeren jo :(..men..vi har enda ikke funnet noen restaurant med rødrutete duker og spaghetti med kjøttboller heller..så det er kanskje ikke akkurat her Lady og Landstrykeren kom fra da?

Nusselig ord - og et ord Finn Magne har lært seg på Italiensk. Birreria. Så lenge han har lært seg det, så kan man vel gjette seg til hva det betyr også? hehe

Noen ganger er det kanskje like greit å ikke kunne italiensk. Altså..Gelateria er iskrem...men iskremsjappe OG krematorium i ett og samme lokale?? det henger da virkelig ikke på greip?

Ute og kjører kanon! jammen, vi er tross alt turister da, så sånne teite posseringer må vi også ha lov til

I siestaen er alt stort sett stengt, og det er lite folk å se i byen, så da gikk vi opp på rommet en tur. Og i mangel på fornuftige ting å gjøre, så lagde Finn Magne ballongdyr hehe. Dette er eeeen....eeeeeh.....kanskje en Dachs...eller et esel med prolaps....eller? Noen forslag?

Søte ektemannen er sååå flink til å lage ballongkunst altså! hehe

Dette er da katedralen i Alghero, hvor vissnok George Clooney var i bryllup i går..eller i dag..eller noe sånt. (vi trodde dette var hovedinngangen vi da..men det er visst bakdøra hihi)

Glem George Clooney! Jeg har møtt Jack Sparrow! Samme om han bare er av tre vel? Eneste problemet med materialet var at jeg ikke fikk kløpet ham i stussen...i frykt for å få flis i fingeren

Nok et eksempel på hvorfor vi noen ganger er glad for å ikke kunne italiens...hva i rakkern betyr det her da??? tror i grunnen ikke vi vil vite det hehe

Sånne helgenbilder er det både her og der.

Jotun er jammen representert også!

Huff...dette bildet har en helt egen historie. I går kveld skulle vi ut og spise middag. Altfor sent, som vanlig, så de fleste steder hadde akkurat stengt kjøkkenet. Men en plass holdt de åpent for oss, og servitøren anbefalte den sardinske pasta-spesialiteten. Og vi lot oss lure.

Det så egentlig ok nok ut da vi fikk det servert. Men du allverden....etter to sånne konsistensløse svært syrlige pastaklumper ga jeg opp, og Finn Magne greide den prestasjonen å trøkke ned fire stykker. Men da var det bråstopp hos ham også ja. Har aldri sett fyren ha så tungt for å svelge før jeg hehe.

Men vi kunne jo ikke la så mye mat ligge igjen på tallerknen da de hadde vært så greie å holde kjøkkenet åpent litt lengre bare for oss. Så jeg fisket opp en pakke med kleenex fra veska, og driblet de forbaska pasta-klumpene inn i papir og ned i veska en etter en. Før vi ba pent om regningen og stakk derfra. Det mest påfallende var at servitøren kikket på oss med en bekymret mine da hun kom med regningen, og spurte "it was good, no?" jaaada, vi løy overbevisende vi. Men dama så ikke ut til å like denne fantastiske spesialiteten selv ihvertfall hehe.

I nærmeste søppelbøtte ble de små pakkene med pastakladder avlevert, før vi tusla hjem og spiste potetgull i stedet hehe. Dette skal vi IKKE prøve igjen!



I dag har vi sneket oss inn og smugkikket på en katolsk messe..og så måtte vi jo for syns skyld bekjenne våre synder da vi så en skriftestol. Sånt har vi jo ikke hjemme i Sandefjord. Men skriftestolen var helt tom for prest, så det ble ingen stor suksess. Og ikke har vi synda så mye heller da. Vi er jo gift nå :P

Følg med for flere artige snutter

Utpå ettermiddagen ankom vi knøttlille Alghero flyplass på Sardinia. Den deilige varmen slo mot oss da vi gikk ut av flyet, og kroppen tinte opp igjen etter det kjølige møtet med Amsterdam.

Nå skulle vi egentlig bli hentet på flyplassen i Alghero, men vi ventet og ventet, og ingen så ut til å komme for å hente oss, så vi måtte pent ta en taxi inn til byen. Heldigvis for oss visste taxi-sjåføren hvor hostellet lå, så han kunne peke ut inngangen. Ellers hadde vi aldri i verden funnet den.

Utenfor inngangen møtte Vittoria oss, en kjempehyggelig dame som er sjefa her på hostellet. Vi fikk rom i 4. etasje (hva er det med at de skal legge oss i toppetasjen hele tiden? Ser de ikke at vi har mye bagasje eller??),  og rommet var NYDELIG! Dette er ikke et hostell..no way. Det er et leilighetshotell heller. Med eget bad, stor dobbeltdør ut til luftebalkongen, en artig løsning med kjøkken INNI skapet og ja..rent og pent og veldig flott. Så her kunne vi godt bo en uke ja :)

Tenke seg til....så svære oliventrær de klarer å få til her i byen da! Ble litt misunnelig når jeg tenker på den lille pjusken av en olivenbusk vi har hjemme på verandaen ja hehe.

Starten på stranden i Alghero. Laaang strand med støvete finkornet sand. Denne delen var ikke rensket, så den var full av palmeavfall (eller palmebæsj som vi fant ut at de små klumpene måtte være)

Ut og teste vannet! Det er jo viktig da man kommer til et nytt sted. Og vannet var svært så behagelig faktisk :)

Fortauene i Alghero kan umulig være lagd for å gå på. Buskene tok 90% av plassen så man måtte snike seg imellom. Men vi snek uansett vi, for vi var på gekko-jakt! De små søte krapylene har et tempo ut av en annen verden og er slettes ikke sosiale, så vi har enda ikke fått noe bilde av dem

Stakkars lille Fiaten. Italienerne kjører (om mulig) enda mer villt enn spanjolene, og denne lille fiaten har nok fått unngjelde for tut-og-kjør-mentaliteten her i landet hehe

Vi må alltid innom de lokale matbutikkene for å se hva de har der. Og jammen fant vi norsk laks i kjøledisken hehe. Det var jo litt moro da :)

Kjøkkenet på rommet vårt. Finurlig gjemt i et skap. Det inneholder absolutt alt vi trenger, så det er helt perfekt for vårt bruk.

Utsikten fra rommet vårt. Ut over gamlebyen i Alghero

På ettermiddagen på dag 2 hadde vi en videosamtale med elsklingene våre hjemme. Emma har begynt i korps og har fått utlevert instrument nå så vi fikk en trombone-konsert over nett hehe. Veldig moro :)

Så var det på tide å bade litt da. Unge herr Triger ser noe skeptisk ut til vannet...

Og jeg var faktisk førstemann under!

Det gikk naturlig nok ikke lang tid før han kom etter :P

Forsøkene på å ta bilder av oss sammen uti vannet ble heller mislykka. Men legg merke til han italieneren i bakgrunnen. Dette er VELDIG typisk på strendene her. Brunsvarte halvgamle italienere i hvit speedo....fyttirakkern! En sånn tenkte vi kanskje at vi skulle ta med hjem til Caro? hihi

Snakker om Caro...jeg har tatt Finn Magne på fersken! Han tagger!! Det må jo være han som har skrevet "Ti amo Caro Tina" på veggen??

En oversikt over gamlebyen i Alghero. Stilig plass...masse gamle trange smug og en haug med designerbutikker og restauranter i skjønn forening. Første kvelden spiste vi på borgkanten her..og knipsa ekle oliven inn i hagen til en eller annen fyr som bodde ved siden av restauranten. Altså..oliven ER ikke godt!

Tøff bar på bryggekanten. På dagtid ser de ut som sitroner og appelsiner - og på kvelden åpner de den og bruker den som bar. Artig hehe

Hvorfor vi er oppned er det ingen som vet...men..vi er jo på andre siden av Europa, så why not ;) Hilsen fra varmen fra Hr og Fru Triger på Sardinia :)

Utpå ettermiddagen på Onsdag skled vi inn for landing i Amsterdam. En ganske merkbar overgang fra 35 grader og stekende sol i Madrid til godt under 20-tallet, vind og regn i Amsterdam. Men men, det var et nytt sted å oppleve ihvertfall, og endelig en del mennesker som faktisk snakket noenlunde anstendig Engelsk.

Vi fikk rotet oss på toget til sentrum, og trodde faktisk at beskrivelsen av hostellet stemte. Det lå nemlig rett ved Central stasjonen. Yeah right. Vi innså fort at det ikke stemte. Nær ved? jadda, 20 minutter gange eller 5 minutter i taxi! 20 minutter gange i Madrid er greit. Men søren ikke i stiv kuling og regnvær i Amsterdam! Så det ble taxi. Litt nederlag egentlig siden vi har blitt så himla gode på å gå hehe.

Vi fant da hostellet..og fikk til vår store skrekk beskjed om at vi bodde i toppetasjen. I visse tilfeller er jo en toppetasje leilighet flott. men slettes ikke på et hostell i amsterdam. Med nærmere 40 kilo bagasje totalt (takk elskling for at du bar mesteparten), og trapper så smale og skjeve at vi knapt hadde sett maken, så ble det en liten utfordring kan man trygt si. 5 etasjer opp i sånne forhold er ikke veldig gøy egentlig. Rommet var forsåvidt rent og pent, men at det er lov å ha folk boende der er utrolig. For eneste utganger var døra, og et bittelite vindu høyyyt oppunder taket. Ikke en gang en flatlus hadde klart å rømme ut den veien om det brant.

Nåja, som vanlig la vi ut på vandring på jakt etter mat. Vi har jo aldri vett på å faktisk spise på det første og beste stedet vi finner. Og slettes ikke der andre spiser. Men etter å ha romlet rundt i kanalgatene en god halvtime, og holdt på å bli syklet ned av sikkert halvannen million syklister, så fant vi en pitteliten restaurant ved en byggeplass. Indisk må vite! for nå har frua mast om indisk mat i en uke, så nå var det jammen på tide. Da vi gikk inn i gangen var trappa og ganggulvet så skjevt at man egentlig burde ha røyka ett eller annet for å klare å holde balansen. Men sånt gjør ikke vi, så vi stablet oss innover og satte sjøbein som best vi kunne. Inne i restauranten satt en litt sjenert men overmåte serviceinnstilt liten inder, og han var mer enn villig til å oppfylle våre minste ønsker.

Maten var nydelig. Selv om det tok et halvt uår før vi fikk den. mannen ringte inn bestillingen til kjøkkenet i underetasjen, og etter langt om lenge ble maten elegant levert via heis i en liten luke i veggen. og det tøffeste av alt var musikken. Fyren spilte indisk musikk på kassettspiller! Jeg ante ikke en gang at denslags eksisterte lengre jeg.

Etter maten tuslet vi ned mot det obligatoriske red light distrikt, hvilket etter vår mening er seriøst oppskrytt. Jada, det står haugevis med jenter på rad og rekke i vinduene der, og det springer unge menn og gamle gubber rundt i alle retninger og holder på å gå ut av sitt gode skinn. Men i regn og vind var det egentlig en heller trist affære hele greia. Så vi tok en taxi hjem og hoppa til køys. For vi skulle jo tidlig opp og rekke toget til eindhoven neste morgen.

Sa jeg tidlig opp? Selvfølgelig forsov vi oss....skulle bare mangle. Så vaskehjelpa vekte oss med å dundre på døra og rope hallo på en merkelig blanding av indonesisk og engelsk. Pangstart kaller vi det. Men vi rakk toget, som ifølge den hyggelige damen på stasjonen skulle ta omlag halvannen time. Hmm...der må dama ha feilberegnet litt gitt. Vi gikk på toget kl 12, og var i eindhoven 14.30, akkurat i tide til å sjekke inn på den ørlille flyplassen og komme oss på flyet til Alghero.

Nå har vi sett amsterdam. Vi har luktet amsterdam (veldig søtlig klissen lukt merkelig nok). Vi har opplevd red light...vi har sett et utall coffee shops fra utsiden..vi har sett kanalene og å ja! vi har sneket på trikken! For vi idiotene skjønner jo ikke et ord nederlandsk, så at man måtte ha et spesielt kort for å kjøre den ene spesielle trikken, det ante ikke vi. så vi sto der som to dumme sauer med all bagasjen vår og kjørte fornøyd trikk gjennom halve amsterdam uten å betale et øre. Og ingen sa noe på det heller hehe.

Amsterdam er et tilbakelagt kapittel, og det er vel ikke den byen vi reiser først tilbake til tror jeg. Morsomt på sin måte med alle de skjeve husene og sånt, men egentlig ikke helt vår greie. Og lurer du på hvorfor vi ikke tok bilder i amsterdam, så var det fordi vi ikke hadde lyst til å drukne kameraet, og fordi det i grunnen var så mange steder man ikke fikk lov å ta bilder, at vi bare ga f i hele greia. jeg tror vi har ett bilde. Av trikken vi sneik på hehe.

Vi ankom madrid litt etter midnatt etter en skikkelig bumpy ride med kaptein Kenguru som pilot på flyet fra Easyjet. Er ikke ofte (heldigvis) at man opplever noe som minner om breisladd med fly da man lander. Men men, ned kom vi da i det minste. Vi praiet en taxi (eller ble vi praiet?) utenfor flyplassen, og sjåføren var en halvgammel spanjol som ikke kunne et pipp engelsk. Men han så ikke ut til å bry seg stort om det. Han kaklet og bablet og gestikulerte mens vi bare nikket og smilte og håpte han i det minste kunne lese så han fant fram til hostellet vi skulle bo på. Litt plunder ble det med å få bagasjen inn i bilen, for hyssingen han hadde festet for å få til å åpne den defekte bakluka, hadde jammen blitt defekt den også hehe.

men fram kom vi da omsider, og fikk sjekket inn på rommet. Et firemannsrom hvor det etter de gigantiske joggeskoene å dømme, allerede bodde to svære aper. Apene var ikke hjemme da vi kom heldigvis, så vi kunne legge oss i ro og fred etter å ha romlet litt rundt i de nærmeste gatene.

Gatene ja...hostellet vårt lå i et heller lugubert strøk hvor jeg egentlig forventet å bli ranet hvert sekund, men heldigvis så var det ikke så ille som det så ut til hehe.

Om morgenen bar det ut til fots med kartet vi hadde fått på hostellet. Vi romlet rundt og susa i gatene som vi pleier, og fant spennende steder å kikke på. Et av de var Plaza Major som vi vel trodde var et gammelt torg eller rådhusplass eller noe lignende. Dagen etter fikk vi vite at det var den opprinnelige tyrefekterarenaen i Madrid, men de sluttet å bruke den da Plaza del Torros ble bygd på 30-tallet, fordi det ble for mye skader og dødsfall fordi det var så mange kroker hvor tyren kunne angripe tyrefekterne.

Litt lengre borti gata fant vi det lokale markedet. Og selvfølgelig måtte vi inn her en tur også. Det er helt utrolig hvor stor frukten i Spania er! Det er noe helt annet enn det man finner i disken hos Meny, og smaken er også en helt annen.

Etter litt morgen-rusling gikk vi tilbake til rommet for å ta en siesta. Vi hadde ikke sovet så mye natta før fordi apene kom hjem utpå natta og den ene apen til alt overmål hadde tatt med seg en uindendifisert kvinne inn på rommet. Et kvinnemenneske som fniste VELDIG høyt da hun kom inn på rommet. Makan til bråk!

Her bodde vi da, i øverste etasje med en ørliten luftebalkong som egentlig ikke var stor nok til å sette foten utpå en gang.

Valget av motell kom rett og slett av navnet. Det er haugevis med hosteller i Madrid, så å velge mellom dem er umulig. Derfor valgte vi det med det teiteste navnet av dem alle hehe.

I nabohuset var det Ciber Laundry (hvordan i alle dager vasker man klærne sine i cyberspace? Inn gjennom usb-porten og ferdig strøket ut gjennom printeren? det fant vi aldri ut av) og Internet hora kostet bare 1 euro. Vi fant heller aldri ut hvorfor internet hora var så billig. Men det er kanskje fordi det er så mange av dem da?

Etter siestaen bar det ut på metroen. Madrid har et enormt metro-nett, og vi måtte jo prøve det ut! Så vi fartet rundt om på metroen for å finne tyrefekterarenaen. Tross alt..det er den aller største og den viktigste i hele spania, så den måtte vi bare se. Til slutt kom vi til riktig stopp, og da vi kom opp på gateplan sto vi rett foran det enorme bygget. Desverre var det sent på kvelden så alt var jo lukket da vi var der. Da tok vi heller beina fatt og ruslet hjemover til Musas Residense. Meningen var vel å hoppe på metroen etterhvert, men vi bare fortsatte å gå vi...i flere timer antagelig. For det er så koselig å rusle i Madrid, og det er så mye å se på.

Vi passerte blant annet frihetsmonumentet som var utrolig vakkert i kveldsbelysningen.

Og ett eller annet annet bygg med fantastisk kveldsbelysning. De er virkelig flinke til å belyse arkitekturen i denne byen. Vi fant til slutt en liten restaurant på et torg, hvor vi fikk en nydelig middag, mens to gamle menn styra og stelte rundt bena på oss for å gjøre alt så perfekt som mulig. Veldig koselig, og veldig veldig spansk!

Morgenen etter, etter nok en veldig varm natt i selskap med apene, så var det på tide å komme seg til flyet, men først ville vi få med oss en omvisning på tyrefekterarenaen. Er man først i Madrid, så anbefales det på det varmeste! Uansett hva man mener om tyrefekting egentlig.

Her er Finn Magne på vei ut av den gedigne heisen på Musas Residense med koffertene våre hehe...det var bare såvidt det gikk an å lukke dørene bak ham hehe

Metroen  ble vår faste følgesvenn i Madrid, så vi brukte den for å komme oss til tyrefekterarenaen også. med kofferter og det hele!

Metroen ble jo som kjent bombet i 2004, og tre stasjoner ble hardt rammet. Den ene av disse, Atocha, var bare to korte stopp fra der vi gikk på metroen ved hostellet. De to andre eksisterer ikke lenger.

Der var billettene i boks, og så var det bare å vente en halvtime i solsteika på at guiden skulle komme

Plaza del toros de las Ventas fra utsiden. enormt stort!

Arenaen fra innsiden

Sporene etter søndagens kamp var fortsatt godt synlige i sanden i ringen...

Her er grunnen til at kun 3 tyrefektere har mistet livet siden denne arenaen ble bygd i 1927. De har nemlig to operasjonssaler, og 7 av spanias fremste kirurger og leger på plass under kampene. Så blir en tyrefekter skadet, så blir han fikset like fort igjen.

Vi fikk prøve å holde kappene tyrefekterne bruker også. Den rosa veier 15 kilo og brukes i den første delen av kampen. Den er lagd av en blanding av silke og bly for å skulle beskytte tyrefekteren mot oksen i den første delen.Tviler litt på at det hjelper men hehe

Den røde veier bare 5 kilo og er i bruk i den siste delen av kampen da matadoren skal ta livet av tyren.

Etter omvisningen, så kastet vi oss i en taxi og kom oss til flyplassen, for nå skulle vi videre til Amsterdam. Halvannet hektisk døgn i Madrid var over, flere mil var tilbakelagt til fots, og like mange mil var tilbakelagt med metro. Slitne i beina og kroppen, men fulle av minner for livet forlot vi Madrid og varmen..og endte i kjølige regnfulle Amsterdam utpå ettermiddagen.